You are currently browsing the monthly archive for februar 2009.
Det har blitt lite blogging på meg i det siste. Bortsett fra å oppdatere LiveJournalen min litt om vår imponerede fremdrift i Battlestar Galactica, er det en uke siden forrige innlegg her. Først og fremst henger det sammen med at jeg føler jeg har heller lite å si. For det andre har jeg brukt et par dager på å skrive et essay til ENG220 English Literature 1800-1900, som skal leveres i morgen. Selv om oppgaveforslagene ble lagt ut en gang i midten av januar, eller så, har jeg altså drøyd det helt til nå med å komme igang. Takk alle gode makter for vinterferie!
Startet på mandag, og fikk knotet ned en god halvanne side før jeg var så ør og vond i hodet at jeg måtte ta meg en liten lur, godt akkompagnert av migrenemedisin. På tirsdag gikk jeg på igjen med godt mot og fullførte igrunnen essayet. I går ble det gjort lite grunnet forelesning (hvor mange studenter kjenner ikke til “jamen, forelesningen er jo fra 12 til 2, da blir det fryktelig vanskelig å gjøre noe før, for ikke å si, etter!”?). I dag har jeg brukt ca to og en halv time på litt mer teori, litt finpussing og kildehenvisninger. Misliker referanselister sterkt akkurat nå!
Men nå, nå skal jeg rydde bort alle bøkene som opptar arbeidsbordet, finne meg noe å knaske på og ta meg en liten pause. Burde egentlig komme igang med lesing til bacheloroppgaven, hvis førsteutkast skal inn om to uker, men pyttsan – det er jo så lenge til!
Gleden ved å være vikar i Den Norske Skolen er at man blir satt inn i en klasse hvor man ikke kan navnet på noen elever, ikke aner hva de holder på med i de ulike fagene, ikke vet om det er elever med diagnoser og/eller andre vansker, og skal undervise/hjelpe disse elevene i fag du ikke er kvalifisert til å fungere som lærer i.
Iallfall er det slik på den skolen jeg jobber.
Men det er ikke det dette innlegget handler om. Dette innlegget handler om hva jeg oppdaget i en naturfagbok i dag, da jeg hadde to niende klasser i natur og miljø, og jeg ble sittende og lese gjennom boken deres, i håp om å friske opp naturfagkunnskapene mine (som var et heller mislykket prosjekt, om jeg kan tilføye det). Selvsagt leste jeg ikke så mye om elektronikk og strøm, som er det elevene jobber med. Ei heller leste jeg om nervesystemet, grunnstoffene eller metaller. Skal jeg være helt ærlig, hoppet jeg fort til kapitlene som omhandler puberteten, sex og samliv, svangerskap og prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer.
Det er 8 år siden jeg selv gikk i niende klasse, og jeg håper yngre lærere i dag er flinkere til å undervise om og diskutere emner som inngår i disse kapitlene. Selv husker jeg ikke at vi egentlig gikk gjennom slike emner da jeg gikk på ungdomsskolen. For å være ærlig var det emner vi som elever hadde i lekse å lese, gjøre noen oppgaver på skolen, snakke kjapt om i klassen (da bare de mer tekniske detaljene rundt pubertet og seksuelt overførbare sykdommer), før vi gikk videre til neste kapittel.
I kapittelet om puberteten og sex og samliv, er det underkapitler som “Puberteten”, “Mannens kjønnsorgan”, “Kvinnens ytre kjønnsorgsn”, “Kvinnens indre kjønnsorgan”, “Menstruasjonssyklusen” og til slutt, “Kjærlighet og sex”. Så langt, så bra – jeg fryder meg over at kvinnens kjønnsorganer blir viet så stor plass. Ikke fordi mannens ikke er viktig, men fordi jeg innbiller meg at kvinnens er mer komplekst og trenger å utdypes mer.
Boken elevene bruker heter Eureka, utgis av Gyldendal Undervisning, og førsteutgaven er fra 2007. En ny bok, med andre ord. Likevel merker jeg meg et par ting. Når jeg slår opp på “Mannens kjønnsorgan” er det et eget avsnitt som heter “Ejakulasjon skjer sammen med orgasmefølelsen”, og jeg siterer:
Ejakulasjonen skjer samtidig med en behagelig følelse som sprer seg gjennom hele kroppen. Denne følelsen kaller vi orgasme, og den er et resultat av seksuell stimulering. Da slipper omkring 200 millioner sædceller blandet i slim ut gjennom penisen. Hvor mye som kommer ut hver gang, er forskjellig, men omkring én spiseskje er vanlig. Vi kaller det som kommer ut, for sæd. Sæd er et samlebegrep på sædceller (spermier) og slim. Sæd er grålig på fargen. (s. 133)
Så blar jeg om til “Kvinnens ytre kjønnsorganer”. Her finner jeg avsnitt som er navngitt som følger; “Klitoris er den mest følsomme delen av kvinnens kjønnsorgan”, “Skjeden er hos mange dekt av jomfruhinnen”, “Det finnes jomfruer uten jomfruhinne”, “Skjeden har tre funksjoner”, “For mye vasking kan gi soppinfeksjon i skjeden” og “Kvinners kjønnsorgan svulmer også opp”. Her er det to ting jeg spesielt henger meg opp i. Under overskriften “Klitoris er den mest følsomme delen av kvinnens kjønnsorgan” burde en jo forvente å finne en del informasjon om nettopp dette. Det gjør en ikke:
På figuren finner du navn på de ulike delene av kjønnsorganet til kvinnen [merker meg at anus (endetarmsåpning) da er en del av kvinnens kjønnsorgan, hvorpå den ikke er det hos mannen på sidene foran, hvor den ikke er navngitt til tross for at den er tilstede på figuren, ei heller prostata, som ikke engang er tegner på]. På de ytre kjønnsleppene hos kvinnen vokser det hår i løpet av puberteten. Selv om de blir kalt ytre, hender det at de indre kjønnsleppene henger litt ned og faktisk kan ses utenfor de ytre. Form, størrelse og farge på kjønnsleppene er forskjellige fra person til person, på samme måte som en ikke finner to peniser som er helt like.
Helt øverst, der de indre kjønnsleppene møtes, er det en liten hudfold. Under denne folden finner vi det mest følsomme punktet på kvinnens kjønnsorgan. Det heter klitoris og blir synlig dersom en drar hudfolden over litt opp. Like under klitorisen munner urinrøret ut. Når en kvinne tisser, kommer urinen ut av dette urinrøret. (s. 135)
Under overskriften “Kvinners kjønnsorgan svulmer også opp” merker jeg mer noe som står i stor kontrast til avsnittet om mannens ejakulasjon;
Ved seksuell opphisselse vil små, slimproduserende celler i veggen i skjeden begynne å produsere mye slim. Dette slimet har en viktig funksjon. Det skal smøre veggene i skjeden slik at de blir glatte. I tillegg vil skjedeveggen bli mer tøyelig. En stiv penis vil da lettere kunne trenge inn.
En del av kvinnens kjønnsorgan vil også bli mer blodfylt ved seksuell stimulering og svulme litt opp. Det er likevel snakk om en tilstivning her, som det er for guttenes kjønnsorgan. (s. 135)
Hvilken del?! Er det virkelig så ille å forklare 15-åringer at kvinners klitoris kan bli stiv og større? At kjønnsleppene også svulmer opp? Jeg blir støtt av hvor mye lærebokforfatterne tilslører kvinners seksualitet. Det er heller ingen benevning av at kvinner får orgasme, slik det var i avsnittet om mannens ejakulasjon, hvor det også ble fokusert på følelsen en orgasme gir.
Videre, etter vi har lest om menstruasjon, kommer vi til “Kjærlighet og sex”. Action! Eller…? I avsnittet som heter “Å ha sex er mer enn å ha samleie” omtales onani. Her står det, og jeg ønsker å sitere;
Vi kan ha sex uten å involvere andre personer. Vi kaller dette for onani eller masturbasjon. Da stimulerer en sitt eget kjønnsorgan. Dette er en vanlig måte å bli kjent med sin egen seksualitet på. Både kvinner og menn kan gjøre det, men det er vanligere blant menn (s. 140)
Hva?! Betyr det at jenter som gjør dette er rare, siden det ikke er så vanlig at jenter gjør dette? Muligheten for at det fremdeles er tabu for kvinner å snakke om onani kommer ikke frem i teksten. Ser vi på nesten avsnitt, syns jeg noe av det samme kommer til syne også der.
“Seksuell stimulering kan føre til orgasme” benevnes det at samleiesituasjoner vil mange ganger føre til at gutten og jenta får orgasme. Her kommer en tilbake til hvordan en orgasme føles, hva som skjer når menn får orgasme og hvordan kvinners orgasmer er. Det nevnes også at kvinner ofte må stimuleres på huden omkring klitoris for å oppnå orgasme, og at kvinner kan ha flere orgasmer etter hverandre (s.141).
Kvinner må ofte stimuleres på huden omkring klitoris for å oppnå orgasmen. Hvem stimulerer kvinnen? Gjør hun det selv? Nei, det ville vært rart, for det er jo ikke så vanlig at jenter driver og tar på egne kjønnsorgan. Kvinnen må stimuleres. Selve setningen viser kvinnen som en passiv deltaker i samleiet, en som mottar stimulans. Spørsmålet blir jo om hvor ofte menn, om det er en mann man har sex med, stimulerer kvinnen under samleiet, eller om hun gjør det selv. Jeg tror mange, om ikke de fleste kvinner, vil si at det er de selv som gjør at de får orgasme. Dette er ikke for å si at en eventuell mann ikke gidder, eller ikke ønsker, at kvinnen skal oppnå orgasme, men under et samleie vil jeg tro at det vanligste er at det er kvinnen selv som gjør dette. Når det også viser seg at et gjennomsnittlig samleie varer i fem minutter, tror jeg kvinnen må ta saken i egne hender, bokstavelig talt, for å i det hele tatt kunne få orgasme mens samleiet fremdeles pågår.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Først og fremst ønsker jeg jo å påpeke de tingene jeg observere, og kanskje få et par tanker til å surre hos mine eventuelle lesere. Jeg ønsker ikke å kritisere boken for mye, for den er mye bedre enn den jeg hadde da jeg gikk på ungdomsskolen. Likevel holder den seg på den veldig sikre siden av den mye omtalte streken. Jeg tror, og dette er bare mine spekulasjoner, at dette blir “for tørt” for mange i niende. Det er viktig å lære både om pubertet, sex, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer, men teksten bærer preg av en forsiktighet jeg hadde håpet var mer borte i dagens samfunn.
Oi… Nå skal jeg prøve meg på noe jeg ikke er god på; skrive saklige tekster, på internett, og dermed delta i “alvorlig blogging” .
Jeg antar vi alle har fått med oss at mennene bak Piratbukta nå er i retten for å brutt svensk lov om kopibeskyttelse. I går kom det frem at aktor vil frafalle deler av tiltalen ved å fjerne alt som har med eksemplarframstilling å gjøre. Det betyr at “piratene” ikke er tiltalt for å ha kopiert plater og filmer selv; de har kun tilgjengeliggjort disse på internett.
Igjen har Virrvarr får meg til å skrive et innlegg. Hun har vært med på å opprette en side hvor en kan laste opp bilde av seg selv, og “tilstå” at en har lastet ned kopibeskyttet materiale.
Selv er jeg ikke aktivt med i støttekampanjen av Piratbukta, selv om jeg “holder med dem”. Det er ikke til å stikke under en stol at også jeg har lastet ned både filmer og musikk, men jeg vil gjerne gjøre et, for meg, viktig poeng. Det som er så fint med internett er at en gjør seg selv åpen for nye inntrykk, ikke bare tankemessig, men også når det gjelder musikk, litteratur, og andre ting vi kaller kunst og kultur. Det finnes sider, som Last.fm, hvor en kan høre snutter av ulike sanger.
Det er vel og bra, men jeg kommer ikke til å kjøpe musikk jeg ikke vet jeg liker hverken over iTunes eller i en platebutikk basert kun på det jeg har hørt, og i så måte kan Spotify hjelpe. Men det er ikke det samme å kun forholde seg til musikken på en datamasking med internettilgang som det er å kunne ta den med seg. Selv bruker jeg torrents, og andre fildelingssystemer, for å tilegne meg kunnskap om musikk jeg ikke er kjent med. Jeg er av den formening at en skal støtte artistene, selvsagt skal en det, men en gjør jo ikke det om en ikke kjenner til musikken deres. Jeg kjøper den musikken og de filmene jeg virkelig liker, resten slettes. Det har vist seg at platesalget ikke har gått ned til tross for økt pirataktivitet. Som artikkelen viser, henger fildeling sammen med en økning salg av album som selger mer enn 600 000 kopier. Det betyr at Britney ikke har noen grunn til å engste seg ennå. Oberholzer-Gee, som er sitert i artikkelen, mener et synkende salg heller henger sammen med dårlig amerikansk økonomi og høye CD-priser. Artikkelen er fra 2004, men med tanke på Finanskrisen® som nå sveiper over verden, seg jeg ikke for meg at noe stiller seg annerledes i dag. Hvordan det er for de mindre artistene vet jeg ikke, men obskure artister kan være vanskelig å få tak i, selv over nett. Selv har jeg to favorittband som selv sier til fans at det er greit at musikken deres deles; det er slik de får nye fans og selger mer. I tillegg er det jo heller merchandise mindre band tjener penger på, enn CD-platene i seg selv – dette er noe flere har forstått.
Jeg har lenge tenkt at jeg burde støtte piratene mer offentlig enn det jeg gjør i dag, og en måte å gjøre det på er å kjøpe noe gjennom Piratbuktas butikk (informasjonen øverst på siden om at leveringer tar lengre enn vanlig runnet stor pågang i ordre sier vel sitt om hva Folket mener), eller… skrive et innlegg som dette og melde seg selv som pirat på This is how a criminal looks like.
Jeg laget nylig en bloglineskonto, men får den ikke helt til å virke. Har siden stående oppe på to pcer; Macbook Air’en som bare tidvis er på, og iMac som… tja… som oftest er på. Men, jeg får ikke beskjed om nye innegg i de bloggene jeg abonnerer på. Nå nettopp oppdaget jeg at et innlegg som ble postet i fem-tiden fremdeles ikke har dukket opp hos meg.
Andre som har lignende problemer, eller er det bare jeg som ikke får det til?
De siste dagene, eller skal jeg si nettene, har jeg vært plaget av sterke smerter på venstre side av underkjeven. Jeg ante tidlig at det er visdomstannen som har begynt å bli for innpåsliten.
I dag ble det ringerunde for å finne en tannlege som kunne ta meg inn fortest mulig, etter at jeg ikke fikk mer enn 3 timer søvn og var oppe rundt klokken 2 for å finne smertestillende. Endte med paracet som ikke hjalp noe særlig. Tannlegebesøk måtte det bli, enten jeg liker det eller ikke.
Tror alle har dårlige erfaringer med skoletannleger. I mitt tilfelle er det så ille at jeg blir kvalm bare jeg tenker at jeg skal til tannlegen. Derfor har jeg ikke vært hos tannlege siden 17-årsalderen. Da jeg fikk innkalling som 18-åring avlyste jeg timen. Ja, jeg vet det var fryktelig dumt og uansvarlig gjort, men… jeg er livredd tannleger! Siden har det dessverre ikke blitt noe tannlegebesøk. Jeg gremmes når jeg tenker på hvor mye en tannlege potensielt vil finne, og hvor dyrt det kommer til å bli. men i dag var det ikke noe valg lenger.
Til slutt fant vi en tannlege i nærområdet som kunne ta meg inn med det samme. Da jeg kom fylte jeg ut skjema som spurte om helse, sykdommer, osv. Fylte ut så godt jeg kunne mens jeg ventet, om både allergier, migrene og psykiske problemer samt hvilke medisiner jeg går på. Da jeg kom inn bar det rett til røntgen. Det er det som er noe av det verste med å gå til tannlegen. Jeg husker disse plastbrikkene vi alle har bitt på, som har gnaget seg inn i tannkjøttet og gitt oss brekninger. Grunnet “det andre” har jeg noe overømfintlige sanser, og jeg har store problemer med å ha ting i munnen. Til tross for at jeg opplyser tannleger om dette, har flere insistert på å gi meg voksenstørrelsen, noe som ender med oppkast og tårer og generelt ubehag, og at det gir meg barnestørrelsen likevel. Da jeg brakte dette på bane med tannpleieren sa hun at “å, nei, slik bruker vi ikke her. Her er det en maskin som går rundt hodet ditt!”. Jeg ble geleidet inn på et lite rom, bedt om å bite på en pinne, og ut gikk hun og skrudde den på. Så ble jeg ledet inn til tannlegen.
Tannlegen var en hyggelig dame i 30-årene. Takk gud! Det ble med en gang konstantert at joda, visdomstannen MÅ ut, så fort som mulig. Og jeg burde egentlig bare ta den andre, på høyre side, med det samme. For; de kommer ut horisontalt, og i tillegg inn mot jekselene foran. Den høyre gjør ikke vondt, men har allerede kommet i kontakt med tannen foran. I tillegg har jeg en takk som er brukket (tygget på noe hardt i julen, men har prøvd å holde det så rent som mulig), og der er det et ganske stort hull som kanskje, kanskje må rotfylles. Grøsser bare ved tanken. Jeg har også et hull på høyre siden.
Fikk midlertidig fylling i det store hullet, og time på mandag for å borre det da. Henvisning er sendt til oralkirurg, for her er det ikke snakk om å prøve å trekke visdomstannen engang. Håper ikke jeg må vente for lenge!
Er det noen som har erfaring med å kirurgisk fjerne visdomstenner? Jeg glemte å spørre om narkose og lystgass, men vil helst ha full narkose om jeg kan. Tenkte jeg kan ta begge samtidig; de oppe er kommet fullt ut, og er ikke problematiske.
Jeg har en evig tendens til å få diller, og jeg tilskriver det til en del av meg jeg har holdt skjult her på bloggen. Uansett, jeg blir hektet. Fort. For noen år siden var det strikking. Jeg kunne ikke legge strikketøyet fra meg (at jeg ikke kunne, eller fremdels kan, strikke vrangt, hadde ingen betydning), og hadde det med i forelesninger. Litt for ofte, kanskje, da jeg fikk ‘ikke bestått’ i det emnet jeg hadde vanskeligst for.
Det har vært fotografi, ulike typer mat (som da jeg spiste ingeting annet enn ristet loff med servelat og middag i 6 måneder), klær (jeg har et par antrekk som jeg “alltid” går med selv om jeg har nok av klær i skapet) eller TV-serier (for tiden The L Word, tidligere Six Feet Under, The Lost Room (som er en slik serie jeg må se minst en gang i året. Minst.) og America’s Next Top Model).
Jeg har ikke oppdatert bloggen på et par dager, selv om jeg har noe jeg ønsker å skrive om. Hva er grunnen, tenker du kanskje? At jeg har en syk mann hjemme er litt av det, men mest er det den utløsende årsaken. For! Vi har begynt å se Battlestar Galactica. Jobbet oss gjennom miniserien på torsdag samt den første episoden av sesong en. I går ble det ikke jobbing på meg likevel, og siden mannen måtte avlyse alle kjøretimer for dagen (klarte å smitte ham med influensaen jeg fremdeles kommer meg fra), hadde vi nok av tid til å se resten av sesong en.
I dag har vi begynt på sesong to, og jeg er godt igang med å laste ned webisodene som kommer før sesong tre, samt den; vi blir ikke ferdige med denne sesongen før noen av dem er nede, men gud forby vi skal vente!
Både Virrvarr og Syltegeek (1, 2) har skrevet om alternative menstruasjonsprodukter i det siste. Jeg har hatt for vane å dele mer enn hva andre kanskje vil vite i den engelske bloggen min, men føler for å spre litt av det bort hit også. Men, de tre innleggene jeg linker til er mer enn gode nok til å både forklare og si hvofor dette er en fin ting; les dem!
Siden sommeren 2006 har jeg brukt det som gjerne kalles menstruasjonskopp. Prøvde først DivaCup, men kjøpte så MoonCup UK som jeg føler passer meg bedre. Har i dag, som en liten Valentine’s gave til meg selv, bestilt PinkCup og to tøybind fra LunaPads.com.
Har ikke prøvd tøybind før og kjenner at jeg er litt skeptisk, selv om jeg har noen på vei til meg i posten (om ikke så lenge). Det som appellerer med kopper er at man ikke kjenner dem, og ikke trenger å bry seg om dem mer enn en eller to ganger i døgnet, avhengig av hvor mye en blør. Rett og slett herlig! Har sjekket ut GladRags.com også, men endte med LunaPads.
Dersom noen vet om andre bra plasser å kjøpe tøybind, håper jeg de legger igjen en kommentar 
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Edit: Om jeg bare hadde fått det til, så…
I et anfall av galskap lastet jeg ned Twitterrific til iPhonen min. Jeg innser at dette ikke er en god idé, med tanke på hvor fort jeg blir avhenging av nettdill. Du finner meg her, og slik finner du ut hvordan det å skjære opp tomater kan være farlig.
I dag hadde jeg første veiledning, og uten å komme frem til en konkret problemstilling virket det som om han syntes det å forske på blogging var en god idé og noe han gledet seg til å lese. Veileder anslås til å være i midten av 60-årene, og innrømmer selv at han ikke vet mye om blogging. Et av hans oppgaveforslag var “The use of face book and chat rooms”, hvilket sier noe om “hvor han er i terrenget”, på flere måter.
Vi ble enige om at jeg nå skal lete opp litteratur (jeg venter i spenning på Jill Walker Rettberg’s Blogging, som Capris sier ble postet dag – endelig!), samt et par bøker jeg kjøpte brukt over Amazon, deriblant Convergence Culture og The Weblog Handbook: Practical Advice on Creating and Maintaining Your Blog. Dersom du, kjære leser, har noen tips til bøker eller nettsider jeg burde lese for innføring i bloggingens historie eller andre relevanter emner, er det bare å melde fra i en kommentar. All hjelp mottas med takk! First draft skal være inne om en måneds tid, om jeg ikke husker feil, så jeg må ha en statement eller en problemstilling jeg ønsker å arbeide videre med innen da, samt introduksjon og metodebruk. Veileder tente også på alle plugger da jeg nevnte hvordan jeg tenker på å opprette en blog spesielt for denne oppgaven.
I kveld har jeg vært på Feministisk Forskningskafé i regi av Nettverk for Kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger. Ingvil Hellstrand holdt foredrag om kjønn i science fiction. Noe av foredraget så jeg i slutten av november, på STING 2008, som jeg har blogget litt om tidligere, men med utvidelsen var det fortsatt spennende. Ingvil må også gratuleres med stipediat i nettverket! Gleder meg til å høre mer om forskningen hennes.
Angående nettverk og blogging og slikt; Ingvil syntes å mene at forskning på blogging var en kjempeidé, og i morgen under nettverkslunsjen (kl.12.00, hver onsdag, i kantinen i Kjølv Egelandshus, UiS; kom dersom du studerer/arbeider ved UiS!) skal hun tipse meg om en kvinne som forsker på det samme… skriver om det… har peiling? Litt uvisst i øyeblikket.
