Slik ser en kriminell ut

Oi… Nå skal jeg prøve meg på noe jeg ikke er god på; skrive saklige tekster, på internett, og dermed delta i «alvorlig blogging» .

Jeg antar vi alle har fått med oss at mennene bak Piratbukta nå er i retten for å brutt svensk lov om kopibeskyttelse. I går kom det frem at aktor vil frafalle deler av tiltalen ved å fjerne alt som har med eksemplarframstilling å gjøre. Det betyr at «piratene» ikke er tiltalt for å ha kopiert plater og filmer selv; de har kun tilgjengeliggjort disse på internett.

Igjen har Virrvarr får meg til å skrive et innlegg. Hun har vært med på å opprette en side hvor en kan laste opp bilde av seg selv, og «tilstå» at en har lastet ned kopibeskyttet materiale.

Selv er jeg ikke aktivt med i støttekampanjen av Piratbukta, selv om jeg «holder med dem». Det er ikke til å stikke under en stol at også jeg har lastet ned både filmer og musikk, men jeg vil gjerne gjøre et, for meg, viktig poeng. Det som er så fint med internett er at en gjør seg selv åpen for nye inntrykk, ikke bare tankemessig, men også når det gjelder musikk, litteratur, og andre ting vi kaller kunst og kultur. Det finnes sider, som Last.fm, hvor en kan høre snutter av ulike sanger.

Det er vel og bra, men jeg kommer ikke til å kjøpe musikk jeg ikke vet jeg liker hverken over iTunes eller i en platebutikk basert kun på det jeg har hørt, og i så måte kan Spotify hjelpe. Men det er ikke det samme å kun forholde seg til musikken på en datamasking med internettilgang som det er å kunne ta den med seg. Selv bruker jeg torrents, og andre fildelingssystemer, for å tilegne meg kunnskap om musikk jeg ikke er kjent med. Jeg er av den formening at en skal støtte artistene, selvsagt skal en det, men en gjør jo ikke det om en ikke kjenner til musikken deres. Jeg kjøper den musikken og de filmene jeg virkelig liker, resten slettes. Det har vist seg at platesalget ikke har gått ned til tross for økt pirataktivitet. Som artikkelen viser, henger fildeling sammen med en økning salg av album som selger mer enn 600 000 kopier. Det betyr at Britney ikke har noen grunn til å engste seg ennå. Oberholzer-Gee, som er sitert i artikkelen, mener et synkende salg heller henger sammen med dårlig amerikansk økonomi og høye CD-priser. Artikkelen er fra 2004, men med tanke på Finanskrisen® som nå sveiper over verden, seg jeg ikke for meg at noe stiller seg annerledes i dag. Hvordan det er for de mindre artistene vet jeg ikke, men obskure artister kan være vanskelig å få tak i, selv over nett. Selv har jeg to favorittband som selv sier til fans at det er greit at musikken deres deles; det er slik de får nye fans og selger mer. I tillegg er det jo heller merchandise mindre band tjener penger på, enn CD-platene i seg selv – dette er noe flere har forstått.

Jeg har lenge tenkt at jeg burde støtte piratene mer offentlig enn det jeg gjør i dag, og en måte å gjøre det på er å kjøpe noe gjennom Piratbuktas butikk (informasjonen øverst på siden om at leveringer tar lengre enn vanlig runnet stor pågang i ordre sier vel sitt om hva Folket mener), eller… skrive et innlegg som dette og melde seg selv som pirat på This is how a criminal looks like.

criminal1

Ny dille

Jeg har en evig tendens til å få diller, og jeg tilskriver det til en del av meg jeg har holdt skjult her på bloggen. Uansett, jeg blir hektet. Fort. For noen år siden var det strikking. Jeg kunne ikke legge strikketøyet fra meg (at jeg ikke kunne, eller fremdels kan, strikke vrangt, hadde ingen betydning), og hadde det med i forelesninger. Litt for ofte, kanskje, da jeg fikk ‘ikke bestått’ i det emnet jeg hadde vanskeligst for.

Det har vært fotografi, ulike typer mat (som da jeg spiste ingeting annet enn ristet loff med servelat og middag i 6 måneder), klær (jeg har et par antrekk som jeg «alltid» går med selv om jeg har nok av klær i skapet) eller TV-serier (for tiden The L Word, tidligere Six Feet Under, The Lost Room (som er en slik serie jeg må se minst en gang i året. Minst.) og America’s Next Top Model).

Jeg har ikke oppdatert bloggen på et par dager, selv om jeg har noe jeg ønsker å skrive om. Hva er grunnen, tenker du kanskje? At jeg har en syk mann hjemme er litt av det, men mest er det den utløsende årsaken. For! Vi har begynt å se Battlestar Galactica. Jobbet oss gjennom miniserien på torsdag samt den første episoden av sesong en. I går ble det ikke jobbing på meg likevel, og siden mannen måtte avlyse alle kjøretimer for dagen (klarte å smitte ham med influensaen jeg fremdeles kommer meg fra), hadde vi nok av tid til å se resten av sesong en.

I dag har vi begynt på sesong to, og jeg er godt igang med å laste ned webisodene som kommer før sesong tre, samt den; vi blir ikke ferdige med denne sesongen før noen av dem er nede, men gud forby vi skal vente!