Den der følelsen

Alle som en gang har vært student ved en høyere utdanningsinstitusjon kjenner nok følelsen. Følelsen man har i bunnen av magen idet man leverer inn en oppgave, og kanskje enda mer når oppgaven en leverer er den som avgjør hvilken grad man har. Eller ikke har.

De siste ukene har jeg gjort siste finpuss på bacheloroppgaven min i engelsk. Jeg sier finpuss, for jeg var igrunnen ferdig da jeg var på siste veiledning, slik jeg trodde man skulle være. Hadde i forkant av dette brukt de to siste dagene på å skrive noe febrilsk – for å bli ferdig. Dette er nok også noe alle studenter kan kjenne igjen.

Og så sitter man der, biter negler og gruer seg til sensuren forfaller. Selv den mest selvsikre student, eller hvem som helst, for den saks skyld, kan bli usikker når det en har produsert skal bedømmes av noen andre enn venner og kjente. Plutselig forstår en hvordan forfattere har det! Og kritikken av utgitte bøker kan jo være knallhard! Å skrive noe stort, noe som er viktig for en, for så å la det gå ut i verden er noe ganske følelsesladet. Selv blir jeg veldig knyttet til de oppgavene jeg skriver, og da mest knyttet til de større oppgavene, som bacheloroppgavene jeg har skrevet. Men for å tørrtrene litt har jeg lagt ut begge på Google Docs, lesbare for alle – så lenge man har linken dit. Til nå har jeg fått en del tilbakemelding, all positiv, og har endret på et par småting. Til tross for all positiv feedback jeg måtte få, kjenner jeg følelsen i magen hver gang jeg får en e-post angående oppgaven min.

Det er kanskje slik det skal være? Om en ikke syntes det var noe skummelt i det hele tatt kan det produserte ikke være så viktig for en? Og hva er da vitsen? – Man kan umulig produsere noe bra om man ikke er engasjert i temaet?!

Advertisements

Om det å være student

Det har blitt lite blogging på meg i det siste. Bortsett fra å oppdatere LiveJournalen min litt om vår imponerede fremdrift i Battlestar Galactica, er det en uke siden forrige innlegg her. Først og fremst henger det sammen med at jeg føler jeg har heller lite å si. For det andre har jeg brukt et par dager på å skrive et essay til ENG220 English Literature 1800-1900, som skal leveres i morgen. Selv om oppgaveforslagene ble lagt ut en gang i midten av januar, eller så, har jeg altså drøyd det helt til nå med å komme igang. Takk alle gode makter for vinterferie!

Startet på mandag, og fikk knotet ned en god halvanne side før jeg var så ør og vond i hodet at jeg måtte ta meg en liten lur, godt akkompagnert av migrenemedisin. På tirsdag gikk jeg på igjen med godt mot og fullførte igrunnen essayet. I går ble det gjort lite grunnet forelesning (hvor mange studenter kjenner ikke til «jamen, forelesningen er jo fra 12 til 2, da blir det fryktelig vanskelig å gjøre noe før, for ikke å si, etter!»?). I dag har jeg brukt ca to og en halv time på litt mer teori, litt finpussing og kildehenvisninger. Misliker referanselister sterkt akkurat nå!

Men nå, nå skal jeg rydde bort alle bøkene som opptar arbeidsbordet, finne meg noe å knaske på og ta meg en liten pause. Burde egentlig komme igang med lesing til bacheloroppgaven, hvis førsteutkast skal inn om to uker, men pyttsan – det er jo så lenge til!

Sex og orgamse og slikt i dagens naturfagsbøker

Gleden ved å være vikar i Den Norske Skolen er at man blir satt inn i en klasse hvor man ikke kan navnet på noen elever, ikke aner hva de holder på med i de ulike fagene, ikke vet om det er elever med diagnoser og/eller andre vansker, og skal undervise/hjelpe disse elevene i fag du ikke er kvalifisert til å fungere som lærer i.

Iallfall er det slik på den skolen jeg jobber.

Men det er ikke det dette innlegget handler om. Dette innlegget handler om hva jeg oppdaget i en naturfagbok i dag, da jeg hadde to niende klasser i natur og miljø, og jeg ble sittende og lese gjennom boken deres, i håp om å friske opp naturfagkunnskapene mine (som var et heller mislykket prosjekt, om jeg kan tilføye det). Selvsagt leste jeg ikke så mye om elektronikk og strøm, som er det elevene jobber med. Ei heller leste jeg om nervesystemet, grunnstoffene eller metaller. Skal jeg være helt ærlig, hoppet jeg fort til kapitlene som omhandler puberteten, sex og samliv, svangerskap og prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer.

Det er 8 år siden jeg selv gikk i niende klasse, og jeg håper yngre lærere i dag er flinkere til å undervise om og diskutere emner som inngår i disse kapitlene. Selv husker jeg ikke at vi egentlig gikk gjennom slike emner da jeg gikk på ungdomsskolen. For å være ærlig var det emner vi som elever hadde i lekse å lese, gjøre noen oppgaver på skolen, snakke kjapt om i klassen (da bare de mer tekniske detaljene rundt pubertet og seksuelt overførbare sykdommer), før vi gikk videre til neste kapittel.

I kapittelet om puberteten og sex og samliv, er det underkapitler som «Puberteten», «Mannens kjønnsorgan», «Kvinnens ytre kjønnsorgsn», «Kvinnens indre kjønnsorgan», «Menstruasjonssyklusen» og til slutt, «Kjærlighet og sex». Så langt, så bra – jeg fryder meg over at kvinnens kjønnsorganer blir viet så stor plass. Ikke fordi mannens ikke er viktig, men fordi jeg innbiller meg at kvinnens er mer komplekst og trenger å utdypes mer.

Boken elevene bruker heter Eureka, utgis av Gyldendal Undervisning, og førsteutgaven er fra 2007. En ny bok, med andre ord. Likevel merker jeg meg et par ting. Når jeg slår opp på «Mannens kjønnsorgan» er det et eget avsnitt som heter «Ejakulasjon skjer sammen med orgasmefølelsen», og jeg siterer:

Ejakulasjonen skjer samtidig med en behagelig følelse som sprer seg gjennom hele kroppen. Denne følelsen kaller vi orgasme, og den er et resultat av seksuell stimulering. Da slipper omkring 200 millioner sædceller blandet i slim ut gjennom penisen. Hvor mye som kommer ut hver gang, er forskjellig, men omkring én spiseskje er vanlig. Vi kaller det som kommer ut, for sæd. Sæd er et samlebegrep på sædceller (spermier) og slim. Sæd er grålig på fargen. (s. 133)

Så blar jeg om til «Kvinnens ytre kjønnsorganer». Her finner jeg avsnitt som er navngitt som følger; «Klitoris er den mest følsomme delen av kvinnens kjønnsorgan», «Skjeden er hos mange dekt av jomfruhinnen», «Det finnes jomfruer uten jomfruhinne», «Skjeden har tre funksjoner», «For mye vasking kan gi soppinfeksjon i skjeden» og «Kvinners kjønnsorgan svulmer også opp». Her er det to ting jeg spesielt henger meg opp i. Under overskriften «Klitoris er den mest følsomme delen av kvinnens kjønnsorgan» burde en jo forvente å finne en del informasjon om nettopp dette. Det gjør en ikke:

På figuren finner du navn på de ulike delene av kjønnsorganet til kvinnen [merker meg at anus (endetarmsåpning) da er en del av kvinnens kjønnsorgan, hvorpå den ikke er det hos mannen på sidene foran, hvor den ikke er navngitt til tross for at den er tilstede på figuren, ei heller prostata, som ikke engang er tegner på]. På de ytre kjønnsleppene hos kvinnen vokser det hår i løpet av puberteten. Selv om de blir kalt ytre, hender det at de indre kjønnsleppene henger litt ned og faktisk kan ses utenfor de ytre. Form, størrelse og farge på kjønnsleppene er forskjellige fra person til person, på samme måte som en ikke finner to peniser som er helt like.

Helt øverst, der de indre kjønnsleppene møtes, er det en liten hudfold. Under denne folden finner vi det mest følsomme punktet på kvinnens kjønnsorgan. Det heter klitoris og blir synlig dersom en drar hudfolden over litt opp. Like under klitorisen munner urinrøret ut. Når en kvinne tisser, kommer urinen ut av dette urinrøret. (s. 135)

Under overskriften «Kvinners kjønnsorgan svulmer også opp» merker jeg mer noe som står i stor kontrast til avsnittet om mannens ejakulasjon;

Ved seksuell opphisselse vil små, slimproduserende celler i veggen i skjeden begynne å produsere mye slim. Dette slimet har en viktig funksjon. Det skal smøre veggene i skjeden slik at de blir glatte. I tillegg vil skjedeveggen bli mer tøyelig. En stiv penis vil da lettere kunne trenge inn.

En del av kvinnens kjønnsorgan vil også bli mer blodfylt ved seksuell stimulering og svulme litt opp. Det er likevel snakk om en tilstivning her, som det er for guttenes kjønnsorgan.    (s. 135)

Hvilken del?! Er det virkelig så ille å forklare 15-åringer at kvinners klitoris kan bli stiv og større? At kjønnsleppene også svulmer opp? Jeg blir støtt av hvor mye lærebokforfatterne tilslører kvinners seksualitet. Det er heller ingen benevning av at kvinner får orgasme, slik det var i avsnittet om mannens ejakulasjon, hvor det også ble fokusert på følelsen en orgasme gir.

Videre, etter vi har lest om menstruasjon, kommer vi til «Kjærlighet og sex». Action! Eller…? I avsnittet som heter «Å ha sex er mer enn å ha samleie» omtales onani. Her står det, og jeg ønsker å sitere;

Vi kan ha sex uten å involvere andre personer. Vi kaller dette for onani eller masturbasjon. Da stimulerer en sitt eget kjønnsorgan. Dette er en vanlig måte å bli kjent med sin egen seksualitet på. Både kvinner og menn kan gjøre det, men det er vanligere blant menn (s. 140)

Hva?! Betyr det at jenter som gjør dette er rare, siden det ikke er så vanlig at jenter gjør dette? Muligheten for at det fremdeles er tabu for kvinner å snakke om onani kommer ikke frem i teksten. Ser vi på nesten avsnitt, syns jeg noe av det samme kommer til syne også der.

«Seksuell stimulering kan føre til orgasme» benevnes det at samleiesituasjoner vil mange ganger føre til at gutten og jenta får orgasme. Her kommer en tilbake til hvordan en orgasme føles, hva som skjer når menn får orgasme og hvordan kvinners orgasmer er. Det nevnes også at kvinner ofte må stimuleres på huden omkring klitoris for å oppnå orgasme, og at kvinner kan ha flere orgasmer etter hverandre (s.141).

Kvinner må ofte stimuleres på huden omkring klitoris for å oppnå orgasmen. Hvem stimulerer kvinnen? Gjør hun det selv? Nei, det ville vært rart, for det er jo ikke så vanlig at jenter driver og tar på egne kjønnsorgan. Kvinnen må stimuleres. Selve setningen viser kvinnen som en passiv deltaker i samleiet, en som mottar stimulans. Spørsmålet blir jo om hvor ofte menn, om det er en mann man har sex med, stimulerer kvinnen under samleiet, eller om hun gjør det selv. Jeg tror mange, om ikke de fleste kvinner, vil si at det er de selv som gjør at de får orgasme. Dette er ikke for å si at en eventuell mann ikke gidder, eller ikke ønsker, at kvinnen skal oppnå orgasme, men under et samleie vil jeg tro at det vanligste er at det er kvinnen selv som gjør dette. Når det også viser seg at et gjennomsnittlig samleie varer i fem minutter, tror jeg kvinnen må ta saken i egne hender, bokstavelig talt, for å i det hele tatt kunne få orgasme mens samleiet fremdeles pågår.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Først og fremst ønsker jeg jo å påpeke de tingene jeg observere, og kanskje få et par tanker til å surre hos mine eventuelle lesere. Jeg ønsker ikke å kritisere boken for mye, for den er mye bedre enn den jeg hadde da jeg gikk på ungdomsskolen. Likevel holder den seg på den veldig sikre siden av den mye omtalte streken. Jeg tror, og dette er bare mine spekulasjoner, at dette blir «for tørt» for mange i niende. Det er viktig å lære både om pubertet, sex, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer, men teksten bærer preg av en forsiktighet jeg hadde håpet var mer borte i dagens samfunn.

Literacy – herregud, del 2

I dag hadde jeg første veiledning, og uten å komme frem til en konkret problemstilling virket det som om han syntes det å forske på blogging var en god idé og noe han gledet seg til å lese. Veileder anslås til å være i midten av 60-årene, og innrømmer selv at han ikke vet mye om blogging. Et av hans oppgaveforslag var «The use of face book and chat rooms», hvilket sier noe om «hvor han er i terrenget», på flere måter.

Vi ble enige om at jeg nå skal lete opp litteratur (jeg venter i spenning på  Jill Walker Rettberg‘s Blogging, som Capris sier ble postet  dag – endelig!), samt et par bøker jeg kjøpte brukt over Amazon, deriblant Convergence Culture og The Weblog Handbook: Practical Advice on Creating and Maintaining Your Blog. Dersom du, kjære leser, har noen tips til bøker eller nettsider jeg burde lese for innføring i bloggingens historie eller andre relevanter emner, er det bare å melde fra i en kommentar. All hjelp mottas med takk! 🙂 First draft skal være inne om en måneds tid, om jeg ikke husker feil, så jeg må ha en statement eller en problemstilling jeg ønsker å arbeide videre med innen da, samt introduksjon og metodebruk. Veileder tente også på alle plugger da jeg nevnte hvordan jeg tenker på å opprette en blog spesielt for denne oppgaven.

I kveld har jeg vært på Feministisk Forskningskafé i regi av Nettverk for Kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger. Ingvil Hellstrand holdt foredrag om kjønn i science fiction. Noe av foredraget så jeg i slutten av november, på STING 2008, som jeg har blogget litt om tidligere, men med utvidelsen var det fortsatt spennende. Ingvil må også gratuleres med stipediat i nettverket! Gleder meg til å høre mer om forskningen hennes.

Angående nettverk og blogging og slikt; Ingvil syntes å mene at forskning på blogging var en kjempeidé, og i morgen under nettverkslunsjen (kl.12.00, hver onsdag, i kantinen i Kjølv Egelandshus, UiS; kom dersom du studerer/arbeider ved UiS!) skal hun tipse meg om en kvinne som forsker på det samme… skriver om det… har peiling? Litt uvisst i øyeblikket.


Literacy – herregud!

Etter innlegget jeg skrev tidligere i dag, angående problemstilling og slikt, bestemte jeg meg for å kikke litt gjennom boken vi har hatt som pensum, samt lete litt rundt på nettet. Jeg er ikke nærmere noen problemstilling, men jeg tenker litt i disse baner; blogging kan ses på som både literacy event og literacy practice*, (om noen kan gi meg en enkel og grei definisjon på literacy event og literacy practice, som faktisk skiller de to fra hverandre, hadde jeg blitt glad), ikke sant? Så, ser vi på blogging som en literacy event, inngår det i vår daglige møter med det skrevne ord. Ser vi på blogging som en literacy practice er det mer hvordan blogsamfunnet har et felles kulturelt mønster å anvende literacy på. Om jeg har forstått det rett. Uansett, jeg satt og skrev ned et par stikkord for hva jeg kan skrive oppgave om, deriblant.

  • Do women dominate the blogosphere? If so, how?
  • Blogging as a literacy practice
  • Writing is cool: how kids develop literacy through blogging/using the internet
  • Everyone can be a writer: blogging develops literacy

Men så tenker jeg litt mer, og sjekker litt på nett om hva Cultural Literacy er. Det er jo også interessant! Hvordan blog communities oppstår. Men, ja… vet ikke om det er helt innen det emnet omhandler, da. Tenker litt på dette med å skrive om blogging som en cultural literacy, hvor en finner alt fra politiske blogger til blogger som omhandler hva man hadde til middag, liksom. Always logged on: blogging everyday life?

Alt dette er bare tanker som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. En annen interessant innfallsvinkel er om kvinner har «lettere» for å blogge om flere emner enn menn? Lager kvinner blogger som er mer «personlige» i så måte at en kan blogge om sitt interesseområde og strikking, liksom, hvor menn er mer «kliniske» og holder seg til deres emne. Hmm… Det kan funke. Spørsmålet da blir om en slik oppgave omhandler literacy.

* Jeg har slitt litt med å forstå forskjellen på de to begrepene. Literacy beskriver literacy event som «particular activities where litercy has a role; they may be regular repeated activities.» og literacy practice som «the general cultural ways of utilizing literacy which people draw upon in a literacy event».

Problemstillinger

Jeg tror jeg snakker for mange studenter når jeg sier at det kan være et helvete å komme på fornuftige og interessante problemstillinger.

Nå skal jeg igang med enda en oppgave, og jeg trenger noe å legge frem for veileder i morgen slik at vi kan bli enige om en problemtiling jeg skal jobbe ut fra. Emnet heter Language and the learner, og går på språklæring, literacy og til en viss grad sosiolingvistikk også. Sistnevnte er det jeg foretrekker, og som jeg har skrevet oppgaver i tidligere.

Det jeg vet så langt er at jeg gjerne vil skrive noe so omhandler blogging, men kjønnsforskeren i meg skriker at jeg da må ha et kjønnsaspekt med, også. Skal ikke være lett.

Så langt har jeg tenkt på kvalitative studier om hva kvinner og menn blogger om, men det kan fort bli en oppgave som kun utforsker våre stereotypiske oppfatninger av bloggosfæren. Ellers har jeg tenkt at jeg kan undersøke blogging som en sosial literacy event.

Uff, jeg vet ikke hva jeg skal skrive om og derfor kikker jeg diverse blogger rundt forbi for å få ideer… Men jeg tar gjerne imot ideer fra dere også.

Vet du hva?

Vet du hva?

Det er litt kult, egentlig, når man føler man har dummet seg skikkelig ut, og så har man ikke det likevel.

Det er slik jeg føler det nå. Akkurat nå.

For to og en halv måned siden leverte jeg inn fordypningsoppgaven min i sosiolingvistikk. Det er en oppgave jeg jobber knallhardt med, i et av de korteste semestrene jeg har hatt. Å utføre egen forskning er hard i seg selv, men å gjøre det på 3 uker, og så måtte levere etter 4 uker, siden man startet forskningen… Det er hardt, mener jeg, da. Å avslutte semesteret 20. november er tidlig, mener nå jeg, men det er ikke jeg som bestemmer slike ting.

Men jeg sporer av. Oppgaven ble levert in. Fine oppgaven med resultater av en spørreundersøkelse (39 jenter), og fire intervjuer (10 jenter, om jeg ikke husker feil), med figurer og tabeller og masse tekst. Min første skikkelige oppgave.

Dagene drog seg av sted mens jeg ventet på svar. Skremmende nok visste jeg hvem som var sensor, og det hjalp ikke. Så kom resultatet. C. Hæ?! Jamen… Jeg har jo jobbet masse med dette, og andre akademikere som har lest den sier den er bra, sånn faktisk; to jeg ser veldig opp til, hvor den ene stadig uttaler seg om dagsaktuelle saker og ting som har med kjønnsforskning og kjønnsroller å gjøre.

Jeg mottar begrunnelse fra sensor, som er godt etablert innen språknerderiet i Norge, og han «er kjent for å ha formulert reglene for hvordan importord bør norvagiseres (gis norsk skrivemåte) når de blir tatt inn i det norske språket» (Wikipedia). Han har vært med på å skrive viktige bøker om importord og norske dialekter. Jeg innbiller meg at mannen vet hva han driver med, for å si det slik. I sin begrunnelse skriver han at jeg ikke har gjennomført en skikkelig problemstilling, og jeg vet ikke hvordan det ligger makt i språket. Hans konklusjon er «Språkføringa i arbeidet er god og uten alvorlige feil. Arbeidet er interessant, men det teoretiske grepet på stoffet, altså evna til problemløysing, er ikkje heilt god. Dermed må karakteren C bli den rette».

Javel, tenker jeg, når brevet dumper ned i postkassa på selveste julaften. Takk, og en god jul til deg også. Jeg sitter med en følelse av å ikke ha strukket til, men hører veileders stemme som et ekko i hodet: Off the record, sensor lurte på hvordan dette var sosiolingvistikk… Jeg utarbeider meg en tankerekke som jeg finner at roer meg ned.

Hvis dette ikke er sosiolingvistikk skal jeg ikke bestå. Ergo, det er sosiolingvistikk. Hva er så galt? At jeg forsker på noe sensor ikke anser som «viktig» eller «rett»? Kanskje det. Det er kanskje ikke uten grunn at forskning på jenters språk anses som spesielt viktig, det er jo bare jenter, ikke sant?

Men, nå… Nå er alt mye bedre!

Både mann og mor mente jeg burde klage. Det skader ikke å prøve, gjør det vel? Jeg har aldri klaget på en karakter før og tenker at, hvis dette ikke er sosiolingvistikk, kan jeg jo nå, hvis jeg klager, risikere å stryke. Så, den siste dagen jeg kan klage, fyller jeg ut skjemaet uten egentlig å tenke over det og leverer det til fakultetet. Etterpå dytter jeg det ut av tankene mine så godt det lar seg gjøre. Helt til jeg treffer faglærer i kantinen og han spør om jeg er fornøyd med utfallet av klagen. Hæ?! Har det skjedd noe? Er karakteren kommet? Jada, det er den. Kan ikke du bare si hva den ble? Du fikk en B, sier han, før han tilføyer noe jeg ikke hører over alt kantinekaoset, men noe om at han ikke kunne si noe før alt var avgjort.

En B er kanskje ikke så fantastisk for alle, men å «vinne» over en anerkjent pråkforsker syns jeg er ganske kult.