Sex og orgamse og slikt i dagens naturfagsbøker

Gleden ved å være vikar i Den Norske Skolen er at man blir satt inn i en klasse hvor man ikke kan navnet på noen elever, ikke aner hva de holder på med i de ulike fagene, ikke vet om det er elever med diagnoser og/eller andre vansker, og skal undervise/hjelpe disse elevene i fag du ikke er kvalifisert til å fungere som lærer i.

Iallfall er det slik på den skolen jeg jobber.

Men det er ikke det dette innlegget handler om. Dette innlegget handler om hva jeg oppdaget i en naturfagbok i dag, da jeg hadde to niende klasser i natur og miljø, og jeg ble sittende og lese gjennom boken deres, i håp om å friske opp naturfagkunnskapene mine (som var et heller mislykket prosjekt, om jeg kan tilføye det). Selvsagt leste jeg ikke så mye om elektronikk og strøm, som er det elevene jobber med. Ei heller leste jeg om nervesystemet, grunnstoffene eller metaller. Skal jeg være helt ærlig, hoppet jeg fort til kapitlene som omhandler puberteten, sex og samliv, svangerskap og prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer.

Det er 8 år siden jeg selv gikk i niende klasse, og jeg håper yngre lærere i dag er flinkere til å undervise om og diskutere emner som inngår i disse kapitlene. Selv husker jeg ikke at vi egentlig gikk gjennom slike emner da jeg gikk på ungdomsskolen. For å være ærlig var det emner vi som elever hadde i lekse å lese, gjøre noen oppgaver på skolen, snakke kjapt om i klassen (da bare de mer tekniske detaljene rundt pubertet og seksuelt overførbare sykdommer), før vi gikk videre til neste kapittel.

I kapittelet om puberteten og sex og samliv, er det underkapitler som «Puberteten», «Mannens kjønnsorgan», «Kvinnens ytre kjønnsorgsn», «Kvinnens indre kjønnsorgan», «Menstruasjonssyklusen» og til slutt, «Kjærlighet og sex». Så langt, så bra – jeg fryder meg over at kvinnens kjønnsorganer blir viet så stor plass. Ikke fordi mannens ikke er viktig, men fordi jeg innbiller meg at kvinnens er mer komplekst og trenger å utdypes mer.

Boken elevene bruker heter Eureka, utgis av Gyldendal Undervisning, og førsteutgaven er fra 2007. En ny bok, med andre ord. Likevel merker jeg meg et par ting. Når jeg slår opp på «Mannens kjønnsorgan» er det et eget avsnitt som heter «Ejakulasjon skjer sammen med orgasmefølelsen», og jeg siterer:

Ejakulasjonen skjer samtidig med en behagelig følelse som sprer seg gjennom hele kroppen. Denne følelsen kaller vi orgasme, og den er et resultat av seksuell stimulering. Da slipper omkring 200 millioner sædceller blandet i slim ut gjennom penisen. Hvor mye som kommer ut hver gang, er forskjellig, men omkring én spiseskje er vanlig. Vi kaller det som kommer ut, for sæd. Sæd er et samlebegrep på sædceller (spermier) og slim. Sæd er grålig på fargen. (s. 133)

Så blar jeg om til «Kvinnens ytre kjønnsorganer». Her finner jeg avsnitt som er navngitt som følger; «Klitoris er den mest følsomme delen av kvinnens kjønnsorgan», «Skjeden er hos mange dekt av jomfruhinnen», «Det finnes jomfruer uten jomfruhinne», «Skjeden har tre funksjoner», «For mye vasking kan gi soppinfeksjon i skjeden» og «Kvinners kjønnsorgan svulmer også opp». Her er det to ting jeg spesielt henger meg opp i. Under overskriften «Klitoris er den mest følsomme delen av kvinnens kjønnsorgan» burde en jo forvente å finne en del informasjon om nettopp dette. Det gjør en ikke:

På figuren finner du navn på de ulike delene av kjønnsorganet til kvinnen [merker meg at anus (endetarmsåpning) da er en del av kvinnens kjønnsorgan, hvorpå den ikke er det hos mannen på sidene foran, hvor den ikke er navngitt til tross for at den er tilstede på figuren, ei heller prostata, som ikke engang er tegner på]. På de ytre kjønnsleppene hos kvinnen vokser det hår i løpet av puberteten. Selv om de blir kalt ytre, hender det at de indre kjønnsleppene henger litt ned og faktisk kan ses utenfor de ytre. Form, størrelse og farge på kjønnsleppene er forskjellige fra person til person, på samme måte som en ikke finner to peniser som er helt like.

Helt øverst, der de indre kjønnsleppene møtes, er det en liten hudfold. Under denne folden finner vi det mest følsomme punktet på kvinnens kjønnsorgan. Det heter klitoris og blir synlig dersom en drar hudfolden over litt opp. Like under klitorisen munner urinrøret ut. Når en kvinne tisser, kommer urinen ut av dette urinrøret. (s. 135)

Under overskriften «Kvinners kjønnsorgan svulmer også opp» merker jeg mer noe som står i stor kontrast til avsnittet om mannens ejakulasjon;

Ved seksuell opphisselse vil små, slimproduserende celler i veggen i skjeden begynne å produsere mye slim. Dette slimet har en viktig funksjon. Det skal smøre veggene i skjeden slik at de blir glatte. I tillegg vil skjedeveggen bli mer tøyelig. En stiv penis vil da lettere kunne trenge inn.

En del av kvinnens kjønnsorgan vil også bli mer blodfylt ved seksuell stimulering og svulme litt opp. Det er likevel snakk om en tilstivning her, som det er for guttenes kjønnsorgan.    (s. 135)

Hvilken del?! Er det virkelig så ille å forklare 15-åringer at kvinners klitoris kan bli stiv og større? At kjønnsleppene også svulmer opp? Jeg blir støtt av hvor mye lærebokforfatterne tilslører kvinners seksualitet. Det er heller ingen benevning av at kvinner får orgasme, slik det var i avsnittet om mannens ejakulasjon, hvor det også ble fokusert på følelsen en orgasme gir.

Videre, etter vi har lest om menstruasjon, kommer vi til «Kjærlighet og sex». Action! Eller…? I avsnittet som heter «Å ha sex er mer enn å ha samleie» omtales onani. Her står det, og jeg ønsker å sitere;

Vi kan ha sex uten å involvere andre personer. Vi kaller dette for onani eller masturbasjon. Da stimulerer en sitt eget kjønnsorgan. Dette er en vanlig måte å bli kjent med sin egen seksualitet på. Både kvinner og menn kan gjøre det, men det er vanligere blant menn (s. 140)

Hva?! Betyr det at jenter som gjør dette er rare, siden det ikke er så vanlig at jenter gjør dette? Muligheten for at det fremdeles er tabu for kvinner å snakke om onani kommer ikke frem i teksten. Ser vi på nesten avsnitt, syns jeg noe av det samme kommer til syne også der.

«Seksuell stimulering kan føre til orgasme» benevnes det at samleiesituasjoner vil mange ganger føre til at gutten og jenta får orgasme. Her kommer en tilbake til hvordan en orgasme føles, hva som skjer når menn får orgasme og hvordan kvinners orgasmer er. Det nevnes også at kvinner ofte må stimuleres på huden omkring klitoris for å oppnå orgasme, og at kvinner kan ha flere orgasmer etter hverandre (s.141).

Kvinner må ofte stimuleres på huden omkring klitoris for å oppnå orgasmen. Hvem stimulerer kvinnen? Gjør hun det selv? Nei, det ville vært rart, for det er jo ikke så vanlig at jenter driver og tar på egne kjønnsorgan. Kvinnen må stimuleres. Selve setningen viser kvinnen som en passiv deltaker i samleiet, en som mottar stimulans. Spørsmålet blir jo om hvor ofte menn, om det er en mann man har sex med, stimulerer kvinnen under samleiet, eller om hun gjør det selv. Jeg tror mange, om ikke de fleste kvinner, vil si at det er de selv som gjør at de får orgasme. Dette er ikke for å si at en eventuell mann ikke gidder, eller ikke ønsker, at kvinnen skal oppnå orgasme, men under et samleie vil jeg tro at det vanligste er at det er kvinnen selv som gjør dette. Når det også viser seg at et gjennomsnittlig samleie varer i fem minutter, tror jeg kvinnen må ta saken i egne hender, bokstavelig talt, for å i det hele tatt kunne få orgasme mens samleiet fremdeles pågår.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Først og fremst ønsker jeg jo å påpeke de tingene jeg observere, og kanskje få et par tanker til å surre hos mine eventuelle lesere. Jeg ønsker ikke å kritisere boken for mye, for den er mye bedre enn den jeg hadde da jeg gikk på ungdomsskolen. Likevel holder den seg på den veldig sikre siden av den mye omtalte streken. Jeg tror, og dette er bare mine spekulasjoner, at dette blir «for tørt» for mange i niende. Det er viktig å lære både om pubertet, sex, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer, men teksten bærer preg av en forsiktighet jeg hadde håpet var mer borte i dagens samfunn.

Reklamer

Literacy – herregud, del 2

I dag hadde jeg første veiledning, og uten å komme frem til en konkret problemstilling virket det som om han syntes det å forske på blogging var en god idé og noe han gledet seg til å lese. Veileder anslås til å være i midten av 60-årene, og innrømmer selv at han ikke vet mye om blogging. Et av hans oppgaveforslag var «The use of face book and chat rooms», hvilket sier noe om «hvor han er i terrenget», på flere måter.

Vi ble enige om at jeg nå skal lete opp litteratur (jeg venter i spenning på  Jill Walker Rettberg‘s Blogging, som Capris sier ble postet  dag – endelig!), samt et par bøker jeg kjøpte brukt over Amazon, deriblant Convergence Culture og The Weblog Handbook: Practical Advice on Creating and Maintaining Your Blog. Dersom du, kjære leser, har noen tips til bøker eller nettsider jeg burde lese for innføring i bloggingens historie eller andre relevanter emner, er det bare å melde fra i en kommentar. All hjelp mottas med takk! 🙂 First draft skal være inne om en måneds tid, om jeg ikke husker feil, så jeg må ha en statement eller en problemstilling jeg ønsker å arbeide videre med innen da, samt introduksjon og metodebruk. Veileder tente også på alle plugger da jeg nevnte hvordan jeg tenker på å opprette en blog spesielt for denne oppgaven.

I kveld har jeg vært på Feministisk Forskningskafé i regi av Nettverk for Kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger. Ingvil Hellstrand holdt foredrag om kjønn i science fiction. Noe av foredraget så jeg i slutten av november, på STING 2008, som jeg har blogget litt om tidligere, men med utvidelsen var det fortsatt spennende. Ingvil må også gratuleres med stipediat i nettverket! Gleder meg til å høre mer om forskningen hennes.

Angående nettverk og blogging og slikt; Ingvil syntes å mene at forskning på blogging var en kjempeidé, og i morgen under nettverkslunsjen (kl.12.00, hver onsdag, i kantinen i Kjølv Egelandshus, UiS; kom dersom du studerer/arbeider ved UiS!) skal hun tipse meg om en kvinne som forsker på det samme… skriver om det… har peiling? Litt uvisst i øyeblikket.


Problemstillinger

Jeg tror jeg snakker for mange studenter når jeg sier at det kan være et helvete å komme på fornuftige og interessante problemstillinger.

Nå skal jeg igang med enda en oppgave, og jeg trenger noe å legge frem for veileder i morgen slik at vi kan bli enige om en problemtiling jeg skal jobbe ut fra. Emnet heter Language and the learner, og går på språklæring, literacy og til en viss grad sosiolingvistikk også. Sistnevnte er det jeg foretrekker, og som jeg har skrevet oppgaver i tidligere.

Det jeg vet så langt er at jeg gjerne vil skrive noe so omhandler blogging, men kjønnsforskeren i meg skriker at jeg da må ha et kjønnsaspekt med, også. Skal ikke være lett.

Så langt har jeg tenkt på kvalitative studier om hva kvinner og menn blogger om, men det kan fort bli en oppgave som kun utforsker våre stereotypiske oppfatninger av bloggosfæren. Ellers har jeg tenkt at jeg kan undersøke blogging som en sosial literacy event.

Uff, jeg vet ikke hva jeg skal skrive om og derfor kikker jeg diverse blogger rundt forbi for å få ideer… Men jeg tar gjerne imot ideer fra dere også.

Vet du hva?

Vet du hva?

Det er litt kult, egentlig, når man føler man har dummet seg skikkelig ut, og så har man ikke det likevel.

Det er slik jeg føler det nå. Akkurat nå.

For to og en halv måned siden leverte jeg inn fordypningsoppgaven min i sosiolingvistikk. Det er en oppgave jeg jobber knallhardt med, i et av de korteste semestrene jeg har hatt. Å utføre egen forskning er hard i seg selv, men å gjøre det på 3 uker, og så måtte levere etter 4 uker, siden man startet forskningen… Det er hardt, mener jeg, da. Å avslutte semesteret 20. november er tidlig, mener nå jeg, men det er ikke jeg som bestemmer slike ting.

Men jeg sporer av. Oppgaven ble levert in. Fine oppgaven med resultater av en spørreundersøkelse (39 jenter), og fire intervjuer (10 jenter, om jeg ikke husker feil), med figurer og tabeller og masse tekst. Min første skikkelige oppgave.

Dagene drog seg av sted mens jeg ventet på svar. Skremmende nok visste jeg hvem som var sensor, og det hjalp ikke. Så kom resultatet. C. Hæ?! Jamen… Jeg har jo jobbet masse med dette, og andre akademikere som har lest den sier den er bra, sånn faktisk; to jeg ser veldig opp til, hvor den ene stadig uttaler seg om dagsaktuelle saker og ting som har med kjønnsforskning og kjønnsroller å gjøre.

Jeg mottar begrunnelse fra sensor, som er godt etablert innen språknerderiet i Norge, og han «er kjent for å ha formulert reglene for hvordan importord bør norvagiseres (gis norsk skrivemåte) når de blir tatt inn i det norske språket» (Wikipedia). Han har vært med på å skrive viktige bøker om importord og norske dialekter. Jeg innbiller meg at mannen vet hva han driver med, for å si det slik. I sin begrunnelse skriver han at jeg ikke har gjennomført en skikkelig problemstilling, og jeg vet ikke hvordan det ligger makt i språket. Hans konklusjon er «Språkføringa i arbeidet er god og uten alvorlige feil. Arbeidet er interessant, men det teoretiske grepet på stoffet, altså evna til problemløysing, er ikkje heilt god. Dermed må karakteren C bli den rette».

Javel, tenker jeg, når brevet dumper ned i postkassa på selveste julaften. Takk, og en god jul til deg også. Jeg sitter med en følelse av å ikke ha strukket til, men hører veileders stemme som et ekko i hodet: Off the record, sensor lurte på hvordan dette var sosiolingvistikk… Jeg utarbeider meg en tankerekke som jeg finner at roer meg ned.

Hvis dette ikke er sosiolingvistikk skal jeg ikke bestå. Ergo, det er sosiolingvistikk. Hva er så galt? At jeg forsker på noe sensor ikke anser som «viktig» eller «rett»? Kanskje det. Det er kanskje ikke uten grunn at forskning på jenters språk anses som spesielt viktig, det er jo bare jenter, ikke sant?

Men, nå… Nå er alt mye bedre!

Både mann og mor mente jeg burde klage. Det skader ikke å prøve, gjør det vel? Jeg har aldri klaget på en karakter før og tenker at, hvis dette ikke er sosiolingvistikk, kan jeg jo nå, hvis jeg klager, risikere å stryke. Så, den siste dagen jeg kan klage, fyller jeg ut skjemaet uten egentlig å tenke over det og leverer det til fakultetet. Etterpå dytter jeg det ut av tankene mine så godt det lar seg gjøre. Helt til jeg treffer faglærer i kantinen og han spør om jeg er fornøyd med utfallet av klagen. Hæ?! Har det skjedd noe? Er karakteren kommet? Jada, det er den. Kan ikke du bare si hva den ble? Du fikk en B, sier han, før han tilføyer noe jeg ikke hører over alt kantinekaoset, men noe om at han ikke kunne si noe før alt var avgjort.

En B er kanskje ikke så fantastisk for alle, men å «vinne» over en anerkjent pråkforsker syns jeg er ganske kult.

STING 2008

Heldig som jeg er, har jeg akkurat kommet inn dørene hjemme, etter en dag på STING – Nordisk konferanse om kjønn og estetikk. Alle foredragsholderne var særdeles dyktige innenfor sitt fagfelt, og jeg har hørt om mye jeg aldri trodde jeg ville interessere meg for.

Høydepunktet for meg var Ingvil Hellstrands presentasjon av normativ kroppsidentitet i Science-Ficton, og Det maskuline hjemmet, som tok for seg farens rolle i amerikansk film, med Anne Gjelsvik.

Uten å gå videre inn på dette, her og nå, har jeg to bilder til dere. Et er av Ingvil som akkurat har gått igang med sin presentaasjon, og det andre er fra kveldens underholdning med Sons of Liberty.


Ting skjer!

For å være ærlig, hadde jeg helt glemt denne bloggen. Det skal jeg prøve å bøte på nå!

Siden sist har jeg vært veldig fokusert på arbeidet med min fordypningsoppgave i sosiolingvistikk. Siden jeg tok VALG140 Innføring i feministisk teori og kjønnsforskning i vår, har jeg vært veldig klar på at jeg ville skrive noe med et kjønnsaspekt. Problemstillingen ble til slutt «Er språk en definisjonsfaktor når det gjelder forståelsen av normative kjønnsroller? Har ordene mistet sin makt, eller har de fått nytt innhold?».

Takket være vikartimer ved en skole i Stavanger, fikk jeg mulighet til å bruke elever fra samme skole i undersøkelsen min. Først utførte jeg en spørreundersøkelse på alle tre klassetrinn (8., 9. og 10.), og 8 jenter ble spurt om de ville bli intervjuet videre. Informatene ble plukket ut på bakgrunn av deres spørreskjema.

Arbeidet med oppgaven har vært veldig givende! Siden det kanskje er noen som leser denne bloggen, og ønsker å lese den, kan den lastes ned her!

Videre kan jeg si at Ingvil Hellstrand og Wencke Mühleisen ved Nettverk for Kjønnsforskning ved UiS har anbefalt meg å skrive oppgaven om til en kronikk, og jeg har allerede overskriften klar: Horer, kose-bitcher og andre jenter. Jeg satser på å begynne på det arbeidet neste uke, for da er det juleferie fra studiene. Siste eksamen er i morgen, og så lenge den bestås, er jeg meget fornøyd!