Barndommens nostalgi

Jeg har sett det lenge, men det begynner virkelig å toppe seg nå; denne trenden det er å handle i bruktbutikker.

Da jeg var yngre – barne- og ungdomsskole – var det ikke direkte kult å handle på Fretex. På videregående begynte dette å endre seg, og utover i min studenttilværelse, har jeg forstått at Fretex er for nybegynnere. Det virkelig kule er å handle på butikker som har klær og accessories som ser ut som om det er second-hand. Spørsmålet blir hvorfor?

Jeg forstår dette med å ha sin egen stil, ha klær som ikke alle har. Med det stopper ikke med klær… Stadig oftere ser jeg pyntegjenstander til hjemmet som ser ut som det gjorde på 70- og 80-tallet. I morges kjørte jeg forbi en butikk i Stavanger sentrum som hadde stilt ut små kammer og speil (i sett) i vinduet sitt, med bilder som kan minne om denne stilen. Man ser det i alle butikkene for tiden, fra Åhlèns til Søstrene Grene – retro er in! Jo mer kitsch, jo bedre!

Og jeg går på det selv, det må jeg innrømme.

Så hva er grunnen? Hvorfor betaler vi nå for noe vi for ti år siden ville gremmes over når vi fikk besøk, de tingene vi kastet så fort våre foreldre ga oss lov? Er det rett og slett at vi begynner å bli eldre og ser tilbake på barndommen gjennom rosa brilleglass?

Reklamer

Den der følelsen

Alle som en gang har vært student ved en høyere utdanningsinstitusjon kjenner nok følelsen. Følelsen man har i bunnen av magen idet man leverer inn en oppgave, og kanskje enda mer når oppgaven en leverer er den som avgjør hvilken grad man har. Eller ikke har.

De siste ukene har jeg gjort siste finpuss på bacheloroppgaven min i engelsk. Jeg sier finpuss, for jeg var igrunnen ferdig da jeg var på siste veiledning, slik jeg trodde man skulle være. Hadde i forkant av dette brukt de to siste dagene på å skrive noe febrilsk – for å bli ferdig. Dette er nok også noe alle studenter kan kjenne igjen.

Og så sitter man der, biter negler og gruer seg til sensuren forfaller. Selv den mest selvsikre student, eller hvem som helst, for den saks skyld, kan bli usikker når det en har produsert skal bedømmes av noen andre enn venner og kjente. Plutselig forstår en hvordan forfattere har det! Og kritikken av utgitte bøker kan jo være knallhard! Å skrive noe stort, noe som er viktig for en, for så å la det gå ut i verden er noe ganske følelsesladet. Selv blir jeg veldig knyttet til de oppgavene jeg skriver, og da mest knyttet til de større oppgavene, som bacheloroppgavene jeg har skrevet. Men for å tørrtrene litt har jeg lagt ut begge på Google Docs, lesbare for alle – så lenge man har linken dit. Til nå har jeg fått en del tilbakemelding, all positiv, og har endret på et par småting. Til tross for all positiv feedback jeg måtte få, kjenner jeg følelsen i magen hver gang jeg får en e-post angående oppgaven min.

Det er kanskje slik det skal være? Om en ikke syntes det var noe skummelt i det hele tatt kan det produserte ikke være så viktig for en? Og hva er da vitsen? – Man kan umulig produsere noe bra om man ikke er engasjert i temaet?!

Sex og orgamse og slikt i dagens naturfagsbøker

Gleden ved å være vikar i Den Norske Skolen er at man blir satt inn i en klasse hvor man ikke kan navnet på noen elever, ikke aner hva de holder på med i de ulike fagene, ikke vet om det er elever med diagnoser og/eller andre vansker, og skal undervise/hjelpe disse elevene i fag du ikke er kvalifisert til å fungere som lærer i.

Iallfall er det slik på den skolen jeg jobber.

Men det er ikke det dette innlegget handler om. Dette innlegget handler om hva jeg oppdaget i en naturfagbok i dag, da jeg hadde to niende klasser i natur og miljø, og jeg ble sittende og lese gjennom boken deres, i håp om å friske opp naturfagkunnskapene mine (som var et heller mislykket prosjekt, om jeg kan tilføye det). Selvsagt leste jeg ikke så mye om elektronikk og strøm, som er det elevene jobber med. Ei heller leste jeg om nervesystemet, grunnstoffene eller metaller. Skal jeg være helt ærlig, hoppet jeg fort til kapitlene som omhandler puberteten, sex og samliv, svangerskap og prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer.

Det er 8 år siden jeg selv gikk i niende klasse, og jeg håper yngre lærere i dag er flinkere til å undervise om og diskutere emner som inngår i disse kapitlene. Selv husker jeg ikke at vi egentlig gikk gjennom slike emner da jeg gikk på ungdomsskolen. For å være ærlig var det emner vi som elever hadde i lekse å lese, gjøre noen oppgaver på skolen, snakke kjapt om i klassen (da bare de mer tekniske detaljene rundt pubertet og seksuelt overførbare sykdommer), før vi gikk videre til neste kapittel.

I kapittelet om puberteten og sex og samliv, er det underkapitler som «Puberteten», «Mannens kjønnsorgan», «Kvinnens ytre kjønnsorgsn», «Kvinnens indre kjønnsorgan», «Menstruasjonssyklusen» og til slutt, «Kjærlighet og sex». Så langt, så bra – jeg fryder meg over at kvinnens kjønnsorganer blir viet så stor plass. Ikke fordi mannens ikke er viktig, men fordi jeg innbiller meg at kvinnens er mer komplekst og trenger å utdypes mer.

Boken elevene bruker heter Eureka, utgis av Gyldendal Undervisning, og førsteutgaven er fra 2007. En ny bok, med andre ord. Likevel merker jeg meg et par ting. Når jeg slår opp på «Mannens kjønnsorgan» er det et eget avsnitt som heter «Ejakulasjon skjer sammen med orgasmefølelsen», og jeg siterer:

Ejakulasjonen skjer samtidig med en behagelig følelse som sprer seg gjennom hele kroppen. Denne følelsen kaller vi orgasme, og den er et resultat av seksuell stimulering. Da slipper omkring 200 millioner sædceller blandet i slim ut gjennom penisen. Hvor mye som kommer ut hver gang, er forskjellig, men omkring én spiseskje er vanlig. Vi kaller det som kommer ut, for sæd. Sæd er et samlebegrep på sædceller (spermier) og slim. Sæd er grålig på fargen. (s. 133)

Så blar jeg om til «Kvinnens ytre kjønnsorganer». Her finner jeg avsnitt som er navngitt som følger; «Klitoris er den mest følsomme delen av kvinnens kjønnsorgan», «Skjeden er hos mange dekt av jomfruhinnen», «Det finnes jomfruer uten jomfruhinne», «Skjeden har tre funksjoner», «For mye vasking kan gi soppinfeksjon i skjeden» og «Kvinners kjønnsorgan svulmer også opp». Her er det to ting jeg spesielt henger meg opp i. Under overskriften «Klitoris er den mest følsomme delen av kvinnens kjønnsorgan» burde en jo forvente å finne en del informasjon om nettopp dette. Det gjør en ikke:

På figuren finner du navn på de ulike delene av kjønnsorganet til kvinnen [merker meg at anus (endetarmsåpning) da er en del av kvinnens kjønnsorgan, hvorpå den ikke er det hos mannen på sidene foran, hvor den ikke er navngitt til tross for at den er tilstede på figuren, ei heller prostata, som ikke engang er tegner på]. På de ytre kjønnsleppene hos kvinnen vokser det hår i løpet av puberteten. Selv om de blir kalt ytre, hender det at de indre kjønnsleppene henger litt ned og faktisk kan ses utenfor de ytre. Form, størrelse og farge på kjønnsleppene er forskjellige fra person til person, på samme måte som en ikke finner to peniser som er helt like.

Helt øverst, der de indre kjønnsleppene møtes, er det en liten hudfold. Under denne folden finner vi det mest følsomme punktet på kvinnens kjønnsorgan. Det heter klitoris og blir synlig dersom en drar hudfolden over litt opp. Like under klitorisen munner urinrøret ut. Når en kvinne tisser, kommer urinen ut av dette urinrøret. (s. 135)

Under overskriften «Kvinners kjønnsorgan svulmer også opp» merker jeg mer noe som står i stor kontrast til avsnittet om mannens ejakulasjon;

Ved seksuell opphisselse vil små, slimproduserende celler i veggen i skjeden begynne å produsere mye slim. Dette slimet har en viktig funksjon. Det skal smøre veggene i skjeden slik at de blir glatte. I tillegg vil skjedeveggen bli mer tøyelig. En stiv penis vil da lettere kunne trenge inn.

En del av kvinnens kjønnsorgan vil også bli mer blodfylt ved seksuell stimulering og svulme litt opp. Det er likevel snakk om en tilstivning her, som det er for guttenes kjønnsorgan.    (s. 135)

Hvilken del?! Er det virkelig så ille å forklare 15-åringer at kvinners klitoris kan bli stiv og større? At kjønnsleppene også svulmer opp? Jeg blir støtt av hvor mye lærebokforfatterne tilslører kvinners seksualitet. Det er heller ingen benevning av at kvinner får orgasme, slik det var i avsnittet om mannens ejakulasjon, hvor det også ble fokusert på følelsen en orgasme gir.

Videre, etter vi har lest om menstruasjon, kommer vi til «Kjærlighet og sex». Action! Eller…? I avsnittet som heter «Å ha sex er mer enn å ha samleie» omtales onani. Her står det, og jeg ønsker å sitere;

Vi kan ha sex uten å involvere andre personer. Vi kaller dette for onani eller masturbasjon. Da stimulerer en sitt eget kjønnsorgan. Dette er en vanlig måte å bli kjent med sin egen seksualitet på. Både kvinner og menn kan gjøre det, men det er vanligere blant menn (s. 140)

Hva?! Betyr det at jenter som gjør dette er rare, siden det ikke er så vanlig at jenter gjør dette? Muligheten for at det fremdeles er tabu for kvinner å snakke om onani kommer ikke frem i teksten. Ser vi på nesten avsnitt, syns jeg noe av det samme kommer til syne også der.

«Seksuell stimulering kan føre til orgasme» benevnes det at samleiesituasjoner vil mange ganger føre til at gutten og jenta får orgasme. Her kommer en tilbake til hvordan en orgasme føles, hva som skjer når menn får orgasme og hvordan kvinners orgasmer er. Det nevnes også at kvinner ofte må stimuleres på huden omkring klitoris for å oppnå orgasme, og at kvinner kan ha flere orgasmer etter hverandre (s.141).

Kvinner må ofte stimuleres på huden omkring klitoris for å oppnå orgasmen. Hvem stimulerer kvinnen? Gjør hun det selv? Nei, det ville vært rart, for det er jo ikke så vanlig at jenter driver og tar på egne kjønnsorgan. Kvinnen må stimuleres. Selve setningen viser kvinnen som en passiv deltaker i samleiet, en som mottar stimulans. Spørsmålet blir jo om hvor ofte menn, om det er en mann man har sex med, stimulerer kvinnen under samleiet, eller om hun gjør det selv. Jeg tror mange, om ikke de fleste kvinner, vil si at det er de selv som gjør at de får orgasme. Dette er ikke for å si at en eventuell mann ikke gidder, eller ikke ønsker, at kvinnen skal oppnå orgasme, men under et samleie vil jeg tro at det vanligste er at det er kvinnen selv som gjør dette. Når det også viser seg at et gjennomsnittlig samleie varer i fem minutter, tror jeg kvinnen må ta saken i egne hender, bokstavelig talt, for å i det hele tatt kunne få orgasme mens samleiet fremdeles pågår.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Først og fremst ønsker jeg jo å påpeke de tingene jeg observere, og kanskje få et par tanker til å surre hos mine eventuelle lesere. Jeg ønsker ikke å kritisere boken for mye, for den er mye bedre enn den jeg hadde da jeg gikk på ungdomsskolen. Likevel holder den seg på den veldig sikre siden av den mye omtalte streken. Jeg tror, og dette er bare mine spekulasjoner, at dette blir «for tørt» for mange i niende. Det er viktig å lære både om pubertet, sex, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer, men teksten bærer preg av en forsiktighet jeg hadde håpet var mer borte i dagens samfunn.

Literacy – herregud!

Etter innlegget jeg skrev tidligere i dag, angående problemstilling og slikt, bestemte jeg meg for å kikke litt gjennom boken vi har hatt som pensum, samt lete litt rundt på nettet. Jeg er ikke nærmere noen problemstilling, men jeg tenker litt i disse baner; blogging kan ses på som både literacy event og literacy practice*, (om noen kan gi meg en enkel og grei definisjon på literacy event og literacy practice, som faktisk skiller de to fra hverandre, hadde jeg blitt glad), ikke sant? Så, ser vi på blogging som en literacy event, inngår det i vår daglige møter med det skrevne ord. Ser vi på blogging som en literacy practice er det mer hvordan blogsamfunnet har et felles kulturelt mønster å anvende literacy på. Om jeg har forstått det rett. Uansett, jeg satt og skrev ned et par stikkord for hva jeg kan skrive oppgave om, deriblant.

  • Do women dominate the blogosphere? If so, how?
  • Blogging as a literacy practice
  • Writing is cool: how kids develop literacy through blogging/using the internet
  • Everyone can be a writer: blogging develops literacy

Men så tenker jeg litt mer, og sjekker litt på nett om hva Cultural Literacy er. Det er jo også interessant! Hvordan blog communities oppstår. Men, ja… vet ikke om det er helt innen det emnet omhandler, da. Tenker litt på dette med å skrive om blogging som en cultural literacy, hvor en finner alt fra politiske blogger til blogger som omhandler hva man hadde til middag, liksom. Always logged on: blogging everyday life?

Alt dette er bare tanker som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. En annen interessant innfallsvinkel er om kvinner har «lettere» for å blogge om flere emner enn menn? Lager kvinner blogger som er mer «personlige» i så måte at en kan blogge om sitt interesseområde og strikking, liksom, hvor menn er mer «kliniske» og holder seg til deres emne. Hmm… Det kan funke. Spørsmålet da blir om en slik oppgave omhandler literacy.

* Jeg har slitt litt med å forstå forskjellen på de to begrepene. Literacy beskriver literacy event som «particular activities where litercy has a role; they may be regular repeated activities.» og literacy practice som «the general cultural ways of utilizing literacy which people draw upon in a literacy event».

Problemstillinger

Jeg tror jeg snakker for mange studenter når jeg sier at det kan være et helvete å komme på fornuftige og interessante problemstillinger.

Nå skal jeg igang med enda en oppgave, og jeg trenger noe å legge frem for veileder i morgen slik at vi kan bli enige om en problemtiling jeg skal jobbe ut fra. Emnet heter Language and the learner, og går på språklæring, literacy og til en viss grad sosiolingvistikk også. Sistnevnte er det jeg foretrekker, og som jeg har skrevet oppgaver i tidligere.

Det jeg vet så langt er at jeg gjerne vil skrive noe so omhandler blogging, men kjønnsforskeren i meg skriker at jeg da må ha et kjønnsaspekt med, også. Skal ikke være lett.

Så langt har jeg tenkt på kvalitative studier om hva kvinner og menn blogger om, men det kan fort bli en oppgave som kun utforsker våre stereotypiske oppfatninger av bloggosfæren. Ellers har jeg tenkt at jeg kan undersøke blogging som en sosial literacy event.

Uff, jeg vet ikke hva jeg skal skrive om og derfor kikker jeg diverse blogger rundt forbi for å få ideer… Men jeg tar gjerne imot ideer fra dere også.