Gleden ved å være vikar i Den Norske Skolen er at man blir satt inn i en klasse hvor man ikke kan navnet på noen elever, ikke aner hva de holder på med i de ulike fagene, ikke vet om det er elever med diagnoser og/eller andre vansker, og skal undervise/hjelpe disse elevene i fag du ikke er kvalifisert til å fungere som lærer i.
Iallfall er det slik på den skolen jeg jobber.
Men det er ikke det dette innlegget handler om. Dette innlegget handler om hva jeg oppdaget i en naturfagbok i dag, da jeg hadde to niende klasser i natur og miljø, og jeg ble sittende og lese gjennom boken deres, i håp om å friske opp naturfagkunnskapene mine (som var et heller mislykket prosjekt, om jeg kan tilføye det). Selvsagt leste jeg ikke så mye om elektronikk og strøm, som er det elevene jobber med. Ei heller leste jeg om nervesystemet, grunnstoffene eller metaller. Skal jeg være helt ærlig, hoppet jeg fort til kapitlene som omhandler puberteten, sex og samliv, svangerskap og prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer.
Det er 8 år siden jeg selv gikk i niende klasse, og jeg håper yngre lærere i dag er flinkere til å undervise om og diskutere emner som inngår i disse kapitlene. Selv husker jeg ikke at vi egentlig gikk gjennom slike emner da jeg gikk på ungdomsskolen. For å være ærlig var det emner vi som elever hadde i lekse å lese, gjøre noen oppgaver på skolen, snakke kjapt om i klassen (da bare de mer tekniske detaljene rundt pubertet og seksuelt overførbare sykdommer), før vi gikk videre til neste kapittel.
I kapittelet om puberteten og sex og samliv, er det underkapitler som «Puberteten», «Mannens kjønnsorgan», «Kvinnens ytre kjønnsorgsn», «Kvinnens indre kjønnsorgan», «Menstruasjonssyklusen» og til slutt, «Kjærlighet og sex». Så langt, så bra – jeg fryder meg over at kvinnens kjønnsorganer blir viet så stor plass. Ikke fordi mannens ikke er viktig, men fordi jeg innbiller meg at kvinnens er mer komplekst og trenger å utdypes mer.
Boken elevene bruker heter Eureka, utgis av Gyldendal Undervisning, og førsteutgaven er fra 2007. En ny bok, med andre ord. Likevel merker jeg meg et par ting. Når jeg slår opp på «Mannens kjønnsorgan» er det et eget avsnitt som heter «Ejakulasjon skjer sammen med orgasmefølelsen», og jeg siterer:
Ejakulasjonen skjer samtidig med en behagelig følelse som sprer seg gjennom hele kroppen. Denne følelsen kaller vi orgasme, og den er et resultat av seksuell stimulering. Da slipper omkring 200 millioner sædceller blandet i slim ut gjennom penisen. Hvor mye som kommer ut hver gang, er forskjellig, men omkring én spiseskje er vanlig. Vi kaller det som kommer ut, for sæd. Sæd er et samlebegrep på sædceller (spermier) og slim. Sæd er grålig på fargen. (s. 133)
Så blar jeg om til «Kvinnens ytre kjønnsorganer». Her finner jeg avsnitt som er navngitt som følger; «Klitoris er den mest følsomme delen av kvinnens kjønnsorgan», «Skjeden er hos mange dekt av jomfruhinnen», «Det finnes jomfruer uten jomfruhinne», «Skjeden har tre funksjoner», «For mye vasking kan gi soppinfeksjon i skjeden» og «Kvinners kjønnsorgan svulmer også opp». Her er det to ting jeg spesielt henger meg opp i. Under overskriften «Klitoris er den mest følsomme delen av kvinnens kjønnsorgan» burde en jo forvente å finne en del informasjon om nettopp dette. Det gjør en ikke:
På figuren finner du navn på de ulike delene av kjønnsorganet til kvinnen [merker meg at anus (endetarmsåpning) da er en del av kvinnens kjønnsorgan, hvorpå den ikke er det hos mannen på sidene foran, hvor den ikke er navngitt til tross for at den er tilstede på figuren, ei heller prostata, som ikke engang er tegner på]. På de ytre kjønnsleppene hos kvinnen vokser det hår i løpet av puberteten. Selv om de blir kalt ytre, hender det at de indre kjønnsleppene henger litt ned og faktisk kan ses utenfor de ytre. Form, størrelse og farge på kjønnsleppene er forskjellige fra person til person, på samme måte som en ikke finner to peniser som er helt like.
Helt øverst, der de indre kjønnsleppene møtes, er det en liten hudfold. Under denne folden finner vi det mest følsomme punktet på kvinnens kjønnsorgan. Det heter klitoris og blir synlig dersom en drar hudfolden over litt opp. Like under klitorisen munner urinrøret ut. Når en kvinne tisser, kommer urinen ut av dette urinrøret. (s. 135)
Under overskriften «Kvinners kjønnsorgan svulmer også opp» merker jeg mer noe som står i stor kontrast til avsnittet om mannens ejakulasjon;
Ved seksuell opphisselse vil små, slimproduserende celler i veggen i skjeden begynne å produsere mye slim. Dette slimet har en viktig funksjon. Det skal smøre veggene i skjeden slik at de blir glatte. I tillegg vil skjedeveggen bli mer tøyelig. En stiv penis vil da lettere kunne trenge inn.
En del av kvinnens kjønnsorgan vil også bli mer blodfylt ved seksuell stimulering og svulme litt opp. Det er likevel snakk om en tilstivning her, som det er for guttenes kjønnsorgan. (s. 135)
Hvilken del?! Er det virkelig så ille å forklare 15-åringer at kvinners klitoris kan bli stiv og større? At kjønnsleppene også svulmer opp? Jeg blir støtt av hvor mye lærebokforfatterne tilslører kvinners seksualitet. Det er heller ingen benevning av at kvinner får orgasme, slik det var i avsnittet om mannens ejakulasjon, hvor det også ble fokusert på følelsen en orgasme gir.
Videre, etter vi har lest om menstruasjon, kommer vi til «Kjærlighet og sex». Action! Eller…? I avsnittet som heter «Å ha sex er mer enn å ha samleie» omtales onani. Her står det, og jeg ønsker å sitere;
Vi kan ha sex uten å involvere andre personer. Vi kaller dette for onani eller masturbasjon. Da stimulerer en sitt eget kjønnsorgan. Dette er en vanlig måte å bli kjent med sin egen seksualitet på. Både kvinner og menn kan gjøre det, men det er vanligere blant menn (s. 140)
Hva?! Betyr det at jenter som gjør dette er rare, siden det ikke er så vanlig at jenter gjør dette? Muligheten for at det fremdeles er tabu for kvinner å snakke om onani kommer ikke frem i teksten. Ser vi på nesten avsnitt, syns jeg noe av det samme kommer til syne også der.
«Seksuell stimulering kan føre til orgasme» benevnes det at samleiesituasjoner vil mange ganger føre til at gutten og jenta får orgasme. Her kommer en tilbake til hvordan en orgasme føles, hva som skjer når menn får orgasme og hvordan kvinners orgasmer er. Det nevnes også at kvinner ofte må stimuleres på huden omkring klitoris for å oppnå orgasme, og at kvinner kan ha flere orgasmer etter hverandre (s.141).
Kvinner må ofte stimuleres på huden omkring klitoris for å oppnå orgasmen. Hvem stimulerer kvinnen? Gjør hun det selv? Nei, det ville vært rart, for det er jo ikke så vanlig at jenter driver og tar på egne kjønnsorgan. Kvinnen må stimuleres. Selve setningen viser kvinnen som en passiv deltaker i samleiet, en som mottar stimulans. Spørsmålet blir jo om hvor ofte menn, om det er en mann man har sex med, stimulerer kvinnen under samleiet, eller om hun gjør det selv. Jeg tror mange, om ikke de fleste kvinner, vil si at det er de selv som gjør at de får orgasme. Dette er ikke for å si at en eventuell mann ikke gidder, eller ikke ønsker, at kvinnen skal oppnå orgasme, men under et samleie vil jeg tro at det vanligste er at det er kvinnen selv som gjør dette. Når det også viser seg at et gjennomsnittlig samleie varer i fem minutter, tror jeg kvinnen må ta saken i egne hender, bokstavelig talt, for å i det hele tatt kunne få orgasme mens samleiet fremdeles pågår.
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Først og fremst ønsker jeg jo å påpeke de tingene jeg observere, og kanskje få et par tanker til å surre hos mine eventuelle lesere. Jeg ønsker ikke å kritisere boken for mye, for den er mye bedre enn den jeg hadde da jeg gikk på ungdomsskolen. Likevel holder den seg på den veldig sikre siden av den mye omtalte streken. Jeg tror, og dette er bare mine spekulasjoner, at dette blir «for tørt» for mange i niende. Det er viktig å lære både om pubertet, sex, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer, men teksten bærer preg av en forsiktighet jeg hadde håpet var mer borte i dagens samfunn.
Forsøk Usensurert 
