Barndommens nostalgi

Jeg har sett det lenge, men det begynner virkelig å toppe seg nå; denne trenden det er å handle i bruktbutikker.

Da jeg var yngre – barne- og ungdomsskole – var det ikke direkte kult å handle på Fretex. På videregående begynte dette å endre seg, og utover i min studenttilværelse, har jeg forstått at Fretex er for nybegynnere. Det virkelig kule er å handle på butikker som har klær og accessories som ser ut som om det er second-hand. Spørsmålet blir hvorfor?

Jeg forstår dette med å ha sin egen stil, ha klær som ikke alle har. Med det stopper ikke med klær… Stadig oftere ser jeg pyntegjenstander til hjemmet som ser ut som det gjorde på 70- og 80-tallet. I morges kjørte jeg forbi en butikk i Stavanger sentrum som hadde stilt ut små kammer og speil (i sett) i vinduet sitt, med bilder som kan minne om denne stilen. Man ser det i alle butikkene for tiden, fra Åhlèns til Søstrene Grene – retro er in! Jo mer kitsch, jo bedre!

Og jeg går på det selv, det må jeg innrømme.

Så hva er grunnen? Hvorfor betaler vi nå for noe vi for ti år siden ville gremmes over når vi fikk besøk, de tingene vi kastet så fort våre foreldre ga oss lov? Er det rett og slett at vi begynner å bli eldre og ser tilbake på barndommen gjennom rosa brilleglass?

Advertisements

Den der følelsen

Alle som en gang har vært student ved en høyere utdanningsinstitusjon kjenner nok følelsen. Følelsen man har i bunnen av magen idet man leverer inn en oppgave, og kanskje enda mer når oppgaven en leverer er den som avgjør hvilken grad man har. Eller ikke har.

De siste ukene har jeg gjort siste finpuss på bacheloroppgaven min i engelsk. Jeg sier finpuss, for jeg var igrunnen ferdig da jeg var på siste veiledning, slik jeg trodde man skulle være. Hadde i forkant av dette brukt de to siste dagene på å skrive noe febrilsk – for å bli ferdig. Dette er nok også noe alle studenter kan kjenne igjen.

Og så sitter man der, biter negler og gruer seg til sensuren forfaller. Selv den mest selvsikre student, eller hvem som helst, for den saks skyld, kan bli usikker når det en har produsert skal bedømmes av noen andre enn venner og kjente. Plutselig forstår en hvordan forfattere har det! Og kritikken av utgitte bøker kan jo være knallhard! Å skrive noe stort, noe som er viktig for en, for så å la det gå ut i verden er noe ganske følelsesladet. Selv blir jeg veldig knyttet til de oppgavene jeg skriver, og da mest knyttet til de større oppgavene, som bacheloroppgavene jeg har skrevet. Men for å tørrtrene litt har jeg lagt ut begge på Google Docs, lesbare for alle – så lenge man har linken dit. Til nå har jeg fått en del tilbakemelding, all positiv, og har endret på et par småting. Til tross for all positiv feedback jeg måtte få, kjenner jeg følelsen i magen hver gang jeg får en e-post angående oppgaven min.

Det er kanskje slik det skal være? Om en ikke syntes det var noe skummelt i det hele tatt kan det produserte ikke være så viktig for en? Og hva er da vitsen? – Man kan umulig produsere noe bra om man ikke er engasjert i temaet?!

Om det å være student

Det har blitt lite blogging på meg i det siste. Bortsett fra å oppdatere LiveJournalen min litt om vår imponerede fremdrift i Battlestar Galactica, er det en uke siden forrige innlegg her. Først og fremst henger det sammen med at jeg føler jeg har heller lite å si. For det andre har jeg brukt et par dager på å skrive et essay til ENG220 English Literature 1800-1900, som skal leveres i morgen. Selv om oppgaveforslagene ble lagt ut en gang i midten av januar, eller så, har jeg altså drøyd det helt til nå med å komme igang. Takk alle gode makter for vinterferie!

Startet på mandag, og fikk knotet ned en god halvanne side før jeg var så ør og vond i hodet at jeg måtte ta meg en liten lur, godt akkompagnert av migrenemedisin. På tirsdag gikk jeg på igjen med godt mot og fullførte igrunnen essayet. I går ble det gjort lite grunnet forelesning (hvor mange studenter kjenner ikke til «jamen, forelesningen er jo fra 12 til 2, da blir det fryktelig vanskelig å gjøre noe før, for ikke å si, etter!»?). I dag har jeg brukt ca to og en halv time på litt mer teori, litt finpussing og kildehenvisninger. Misliker referanselister sterkt akkurat nå!

Men nå, nå skal jeg rydde bort alle bøkene som opptar arbeidsbordet, finne meg noe å knaske på og ta meg en liten pause. Burde egentlig komme igang med lesing til bacheloroppgaven, hvis førsteutkast skal inn om to uker, men pyttsan – det er jo så lenge til!

Sex og orgamse og slikt i dagens naturfagsbøker

Gleden ved å være vikar i Den Norske Skolen er at man blir satt inn i en klasse hvor man ikke kan navnet på noen elever, ikke aner hva de holder på med i de ulike fagene, ikke vet om det er elever med diagnoser og/eller andre vansker, og skal undervise/hjelpe disse elevene i fag du ikke er kvalifisert til å fungere som lærer i.

Iallfall er det slik på den skolen jeg jobber.

Men det er ikke det dette innlegget handler om. Dette innlegget handler om hva jeg oppdaget i en naturfagbok i dag, da jeg hadde to niende klasser i natur og miljø, og jeg ble sittende og lese gjennom boken deres, i håp om å friske opp naturfagkunnskapene mine (som var et heller mislykket prosjekt, om jeg kan tilføye det). Selvsagt leste jeg ikke så mye om elektronikk og strøm, som er det elevene jobber med. Ei heller leste jeg om nervesystemet, grunnstoffene eller metaller. Skal jeg være helt ærlig, hoppet jeg fort til kapitlene som omhandler puberteten, sex og samliv, svangerskap og prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer.

Det er 8 år siden jeg selv gikk i niende klasse, og jeg håper yngre lærere i dag er flinkere til å undervise om og diskutere emner som inngår i disse kapitlene. Selv husker jeg ikke at vi egentlig gikk gjennom slike emner da jeg gikk på ungdomsskolen. For å være ærlig var det emner vi som elever hadde i lekse å lese, gjøre noen oppgaver på skolen, snakke kjapt om i klassen (da bare de mer tekniske detaljene rundt pubertet og seksuelt overførbare sykdommer), før vi gikk videre til neste kapittel.

I kapittelet om puberteten og sex og samliv, er det underkapitler som «Puberteten», «Mannens kjønnsorgan», «Kvinnens ytre kjønnsorgsn», «Kvinnens indre kjønnsorgan», «Menstruasjonssyklusen» og til slutt, «Kjærlighet og sex». Så langt, så bra – jeg fryder meg over at kvinnens kjønnsorganer blir viet så stor plass. Ikke fordi mannens ikke er viktig, men fordi jeg innbiller meg at kvinnens er mer komplekst og trenger å utdypes mer.

Boken elevene bruker heter Eureka, utgis av Gyldendal Undervisning, og førsteutgaven er fra 2007. En ny bok, med andre ord. Likevel merker jeg meg et par ting. Når jeg slår opp på «Mannens kjønnsorgan» er det et eget avsnitt som heter «Ejakulasjon skjer sammen med orgasmefølelsen», og jeg siterer:

Ejakulasjonen skjer samtidig med en behagelig følelse som sprer seg gjennom hele kroppen. Denne følelsen kaller vi orgasme, og den er et resultat av seksuell stimulering. Da slipper omkring 200 millioner sædceller blandet i slim ut gjennom penisen. Hvor mye som kommer ut hver gang, er forskjellig, men omkring én spiseskje er vanlig. Vi kaller det som kommer ut, for sæd. Sæd er et samlebegrep på sædceller (spermier) og slim. Sæd er grålig på fargen. (s. 133)

Så blar jeg om til «Kvinnens ytre kjønnsorganer». Her finner jeg avsnitt som er navngitt som følger; «Klitoris er den mest følsomme delen av kvinnens kjønnsorgan», «Skjeden er hos mange dekt av jomfruhinnen», «Det finnes jomfruer uten jomfruhinne», «Skjeden har tre funksjoner», «For mye vasking kan gi soppinfeksjon i skjeden» og «Kvinners kjønnsorgan svulmer også opp». Her er det to ting jeg spesielt henger meg opp i. Under overskriften «Klitoris er den mest følsomme delen av kvinnens kjønnsorgan» burde en jo forvente å finne en del informasjon om nettopp dette. Det gjør en ikke:

På figuren finner du navn på de ulike delene av kjønnsorganet til kvinnen [merker meg at anus (endetarmsåpning) da er en del av kvinnens kjønnsorgan, hvorpå den ikke er det hos mannen på sidene foran, hvor den ikke er navngitt til tross for at den er tilstede på figuren, ei heller prostata, som ikke engang er tegner på]. På de ytre kjønnsleppene hos kvinnen vokser det hår i løpet av puberteten. Selv om de blir kalt ytre, hender det at de indre kjønnsleppene henger litt ned og faktisk kan ses utenfor de ytre. Form, størrelse og farge på kjønnsleppene er forskjellige fra person til person, på samme måte som en ikke finner to peniser som er helt like.

Helt øverst, der de indre kjønnsleppene møtes, er det en liten hudfold. Under denne folden finner vi det mest følsomme punktet på kvinnens kjønnsorgan. Det heter klitoris og blir synlig dersom en drar hudfolden over litt opp. Like under klitorisen munner urinrøret ut. Når en kvinne tisser, kommer urinen ut av dette urinrøret. (s. 135)

Under overskriften «Kvinners kjønnsorgan svulmer også opp» merker jeg mer noe som står i stor kontrast til avsnittet om mannens ejakulasjon;

Ved seksuell opphisselse vil små, slimproduserende celler i veggen i skjeden begynne å produsere mye slim. Dette slimet har en viktig funksjon. Det skal smøre veggene i skjeden slik at de blir glatte. I tillegg vil skjedeveggen bli mer tøyelig. En stiv penis vil da lettere kunne trenge inn.

En del av kvinnens kjønnsorgan vil også bli mer blodfylt ved seksuell stimulering og svulme litt opp. Det er likevel snakk om en tilstivning her, som det er for guttenes kjønnsorgan.    (s. 135)

Hvilken del?! Er det virkelig så ille å forklare 15-åringer at kvinners klitoris kan bli stiv og større? At kjønnsleppene også svulmer opp? Jeg blir støtt av hvor mye lærebokforfatterne tilslører kvinners seksualitet. Det er heller ingen benevning av at kvinner får orgasme, slik det var i avsnittet om mannens ejakulasjon, hvor det også ble fokusert på følelsen en orgasme gir.

Videre, etter vi har lest om menstruasjon, kommer vi til «Kjærlighet og sex». Action! Eller…? I avsnittet som heter «Å ha sex er mer enn å ha samleie» omtales onani. Her står det, og jeg ønsker å sitere;

Vi kan ha sex uten å involvere andre personer. Vi kaller dette for onani eller masturbasjon. Da stimulerer en sitt eget kjønnsorgan. Dette er en vanlig måte å bli kjent med sin egen seksualitet på. Både kvinner og menn kan gjøre det, men det er vanligere blant menn (s. 140)

Hva?! Betyr det at jenter som gjør dette er rare, siden det ikke er så vanlig at jenter gjør dette? Muligheten for at det fremdeles er tabu for kvinner å snakke om onani kommer ikke frem i teksten. Ser vi på nesten avsnitt, syns jeg noe av det samme kommer til syne også der.

«Seksuell stimulering kan føre til orgasme» benevnes det at samleiesituasjoner vil mange ganger føre til at gutten og jenta får orgasme. Her kommer en tilbake til hvordan en orgasme føles, hva som skjer når menn får orgasme og hvordan kvinners orgasmer er. Det nevnes også at kvinner ofte må stimuleres på huden omkring klitoris for å oppnå orgasme, og at kvinner kan ha flere orgasmer etter hverandre (s.141).

Kvinner må ofte stimuleres på huden omkring klitoris for å oppnå orgasmen. Hvem stimulerer kvinnen? Gjør hun det selv? Nei, det ville vært rart, for det er jo ikke så vanlig at jenter driver og tar på egne kjønnsorgan. Kvinnen må stimuleres. Selve setningen viser kvinnen som en passiv deltaker i samleiet, en som mottar stimulans. Spørsmålet blir jo om hvor ofte menn, om det er en mann man har sex med, stimulerer kvinnen under samleiet, eller om hun gjør det selv. Jeg tror mange, om ikke de fleste kvinner, vil si at det er de selv som gjør at de får orgasme. Dette er ikke for å si at en eventuell mann ikke gidder, eller ikke ønsker, at kvinnen skal oppnå orgasme, men under et samleie vil jeg tro at det vanligste er at det er kvinnen selv som gjør dette. Når det også viser seg at et gjennomsnittlig samleie varer i fem minutter, tror jeg kvinnen må ta saken i egne hender, bokstavelig talt, for å i det hele tatt kunne få orgasme mens samleiet fremdeles pågår.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Først og fremst ønsker jeg jo å påpeke de tingene jeg observere, og kanskje få et par tanker til å surre hos mine eventuelle lesere. Jeg ønsker ikke å kritisere boken for mye, for den er mye bedre enn den jeg hadde da jeg gikk på ungdomsskolen. Likevel holder den seg på den veldig sikre siden av den mye omtalte streken. Jeg tror, og dette er bare mine spekulasjoner, at dette blir «for tørt» for mange i niende. Det er viktig å lære både om pubertet, sex, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer, men teksten bærer preg av en forsiktighet jeg hadde håpet var mer borte i dagens samfunn.

Problemer med Bloglines?

Jeg laget nylig en bloglineskonto, men får den ikke helt til å virke. Har siden stående oppe på to pcer; Macbook Air’en som bare tidvis er på, og iMac som… tja… som oftest er på. Men, jeg får ikke beskjed om nye innegg i de bloggene jeg abonnerer på. Nå nettopp oppdaget jeg at et innlegg som ble postet i fem-tiden fremdeles ikke har dukket opp hos meg.

Andre som har lignende problemer, eller er det bare jeg som ikke får det til?

Horisontalt oppadgående

De siste dagene, eller skal jeg si nettene, har jeg vært plaget av sterke smerter på venstre side av underkjeven. Jeg ante tidlig at det er visdomstannen som har begynt å bli for innpåsliten.

I dag ble det ringerunde for å finne en tannlege som kunne ta meg inn fortest mulig, etter at jeg ikke fikk mer enn 3 timer søvn og var oppe rundt klokken 2 for å finne smertestillende. Endte med paracet som ikke hjalp noe særlig. Tannlegebesøk måtte det bli, enten jeg liker det eller ikke.

Tror alle har dårlige erfaringer med skoletannleger. I mitt tilfelle er det så ille at jeg blir kvalm bare jeg tenker at jeg skal til tannlegen. Derfor har jeg ikke vært hos tannlege siden 17-årsalderen. Da jeg fikk innkalling som 18-åring avlyste jeg timen. Ja, jeg vet det var fryktelig dumt og uansvarlig gjort, men… jeg er livredd tannleger! Siden har det dessverre ikke blitt noe tannlegebesøk. Jeg gremmes når jeg tenker på hvor mye en tannlege potensielt vil finne, og hvor dyrt det kommer til å bli. men i dag var det ikke noe valg lenger.

Til slutt fant vi en tannlege i nærområdet som kunne ta meg inn med det samme. Da jeg kom fylte jeg ut skjema som spurte om helse, sykdommer, osv. Fylte ut så godt jeg kunne mens jeg ventet, om  både allergier, migrene og psykiske problemer samt hvilke medisiner jeg går på. Da jeg kom inn bar det rett til røntgen. Det er det som er noe av det verste med å gå til tannlegen. Jeg husker disse plastbrikkene vi alle har bitt på, som har gnaget seg inn i tannkjøttet og gitt oss brekninger. Grunnet «det andre» har jeg noe overømfintlige sanser, og jeg har store problemer med å ha ting i munnen. Til tross for at jeg opplyser tannleger om dette, har flere insistert på å gi meg voksenstørrelsen, noe som ender med oppkast og tårer og generelt ubehag, og at det gir meg barnestørrelsen likevel. Da jeg brakte dette på bane med tannpleieren sa hun at «å, nei, slik bruker vi ikke her. Her er det en maskin som går rundt hodet ditt!». Jeg ble geleidet inn på et lite rom, bedt om å bite på en pinne, og ut gikk hun og skrudde den på. Så ble jeg ledet inn til tannlegen.

Tannlegen var en hyggelig dame i 30-årene. Takk gud! Det ble med en gang konstantert at joda, visdomstannen MÅ ut, så fort som mulig. Og jeg burde egentlig bare ta den andre, på høyre side, med det samme. For; de kommer ut horisontalt, og i tillegg inn mot jekselene foran. Den høyre gjør ikke vondt, men har allerede kommet i kontakt med tannen foran. I tillegg har jeg en takk som er brukket (tygget på noe hardt i julen, men har prøvd å holde det så rent som mulig), og der er det et ganske stort hull som kanskje, kanskje må rotfylles. Grøsser bare ved tanken. Jeg har også et hull på høyre siden.

Fikk midlertidig fylling i det store hullet, og time på mandag for å borre det da. Henvisning er sendt til oralkirurg, for her er det ikke snakk om å prøve å trekke visdomstannen engang. Håper ikke jeg må vente for lenge!

Er det noen som har erfaring med å kirurgisk fjerne visdomstenner? Jeg glemte å spørre om narkose og lystgass, men vil helst ha full narkose om jeg kan. Tenkte jeg kan ta begge samtidig; de oppe er kommet fullt ut, og er ikke problematiske.

Literacy – herregud, del 2

I dag hadde jeg første veiledning, og uten å komme frem til en konkret problemstilling virket det som om han syntes det å forske på blogging var en god idé og noe han gledet seg til å lese. Veileder anslås til å være i midten av 60-årene, og innrømmer selv at han ikke vet mye om blogging. Et av hans oppgaveforslag var «The use of face book and chat rooms», hvilket sier noe om «hvor han er i terrenget», på flere måter.

Vi ble enige om at jeg nå skal lete opp litteratur (jeg venter i spenning på  Jill Walker Rettberg‘s Blogging, som Capris sier ble postet  dag – endelig!), samt et par bøker jeg kjøpte brukt over Amazon, deriblant Convergence Culture og The Weblog Handbook: Practical Advice on Creating and Maintaining Your Blog. Dersom du, kjære leser, har noen tips til bøker eller nettsider jeg burde lese for innføring i bloggingens historie eller andre relevanter emner, er det bare å melde fra i en kommentar. All hjelp mottas med takk! 🙂 First draft skal være inne om en måneds tid, om jeg ikke husker feil, så jeg må ha en statement eller en problemstilling jeg ønsker å arbeide videre med innen da, samt introduksjon og metodebruk. Veileder tente også på alle plugger da jeg nevnte hvordan jeg tenker på å opprette en blog spesielt for denne oppgaven.

I kveld har jeg vært på Feministisk Forskningskafé i regi av Nettverk for Kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger. Ingvil Hellstrand holdt foredrag om kjønn i science fiction. Noe av foredraget så jeg i slutten av november, på STING 2008, som jeg har blogget litt om tidligere, men med utvidelsen var det fortsatt spennende. Ingvil må også gratuleres med stipediat i nettverket! Gleder meg til å høre mer om forskningen hennes.

Angående nettverk og blogging og slikt; Ingvil syntes å mene at forskning på blogging var en kjempeidé, og i morgen under nettverkslunsjen (kl.12.00, hver onsdag, i kantinen i Kjølv Egelandshus, UiS; kom dersom du studerer/arbeider ved UiS!) skal hun tipse meg om en kvinne som forsker på det samme… skriver om det… har peiling? Litt uvisst i øyeblikket.